Vestfold og Telemark markerte seg på Bondetinget

Thorleif Müller

Bondetinget ble gjennomført digitalt i år. Fylkesdelegasjonene var samlet i Bø og på Gjennestad der de skapte årsmøtestemning på tross av koronarestriksjoner.

Etterlyser kompetanse på grønt i styret

Vestfold Bondelag har i flere år etterlyst styremedlemmer med erfaring fra grønt i styret i Norges Bondelag og forslo i år fylkesleder i Vestfold og jordbærbonde Thorleif Müller for valgnemnda. Han ble av valgnemnda innstilt som 2. vara til sentralstyret. På vegne av Vestfold Bondelag fremmet Anne Helene Sommerstad Bruserud forslag om å velge Thorleif Müller inn på fast plass. Han ble satt opp mot valgnemndas innstilling som var Arthur Salte fra Rogaland. Det ble avgitt 55 stemmer for forslaget fra Vestfold Bondelag og 113 stemmer for innstillingen fra valgnemnda. Det ble gitt klart uttrykk fra flere delegater i årsmøtet at det er på tide at grøntnæringa blir representert i styret i Norges Bondelag. Flere innlegg la vekt på at Thorleif Müller er en svært god kandidat med lang erfaring som tillitsvalgt i Bondelaget, erfaring fra grønt, evne til å se helhet og bred kunnskap om landbrukspolitikken.

– Jeg synes vi fikk markert oss, sier nestleder i Vestfold Bondelag Silje Eckdahl. – Det skal veldig mye til å komme inn på benkeforslag og 55 stemmer viser at det er mange som ønsker Thorleif inn. Nå ser vi fram mot årsmøtet i juni 2021.

Anne Helene Sommerstad Bruserud

Telemark ønsket tøffere ordlyd om soyaimport

Til behandling av nytt Næringspolitisk program 2020-2024 ønsket Telemark Bondelag følgende ordlyd:

«Vi vil arbeide for at en størst mulig andel av fôret til norske husdyr er produsert i Norge, og mener import av soya må erstattes med egne proteinråvarer innen 2030.»

Programkomiteens forslag var:

«Vi vil arbeide for at en størst mulig andel av fôret til norske husdyr er produsert i Norge, og mener bruken av soya fra land med regnskog bør avskaffes som proteinkilde innen 2030.»

Nestleder i Telemark Bondelag Hege Gonsholt opprettholdt forslaget i årsmøtet. Telemark Bondelag ønsket å endre punktet fordi de mener at soyaimport som råvare til kraftfôr i sin helhet må fases ut. Forslaget falt under avstemmingen, og programkomiteens forslag ble vedtatt.

Telemarksbenken følger Bondetinget 2020

Gras i sone 1

Vestfold Bondelag har i prosessen fram mot nytt Næringspolitisk porgram 2020-2024 fått gjennomslag for flere kompromissforslag om kanaliseringspolitikken. Det skal være en arbeidsdeling i landbruket, men bildet er ikke svarthvitt.

-Vi kan ikke dele landet i to og si at det er god jord i sentrale strøk og dårlig jord i distriktene, sa Silje Eckdahl i sitt innlegg på Bondetinget. -Vi er enige om en arbeidsdeling, men sentrale områder må få beholde sin del av produksjonen på storfe og småfe. Argumentene er mange og kjente. Det handler om å utnytte ressursene, hver på sin plass.

I det vedtatte programmet er beskrivelsen av arbeidsdelinga blitt mer nyansert:

«Grovfôrbaserte produksjoner er bærebjelken i distriktene og kornproduksjon dominerer i mange av de beste jordbruksområdene»

Under punktet «opprettholde arbeidsdelinga i norsk jordbruk» står det:

«Opprettholde eksisterende ammekuproduksjon på beite- og grasarealer i hele landet, men videre vekst bør skje i sone 5-7.»

Silje Eckdahl etterlyste også en ny og mer presis vurdering av areal:  -Soneinndelingen er grovmasket. Og når de stadig utvides til å gjelde for flere økonomiske virkemidler blir forskjellene mellom sonene altfor store!

Silje Eckdahl

Har vi vært på samme møte?

Dette spørsmålet stiller styret i Vestfold Bondelag når de leser omtalen av Bondetinget i Nationen. -Det må være lov å diskutere sak uten at Nationen kaller det murring, misnøye og strid, ble det uttalt i styremøtet. – Vi kjenner oss ikke igjen i beskrivelsen og lurer på om vi har vært på det samme møtet.

Vestfoldbenken følger Bondetinget 2020