Vestfold Bondelag sitt innspill til årets forhandlinger

Videre inntektsopptrapping med uforminsket styrke! Det er forventninger fra Vestfold Bondelag til årets jordbruksforhandlinger. Fylkeslaget har nå sendt sitt innspill til Norges Bondelag og i denne saken gjengir vi noen hovedpunkt.

Høye forventninger

Vestfold Bondelag (VB) har høye forventninger om at inntektsopptrappingen fra i fjor fortsetter med uforminsket styrke. I både krav og tilbud forventer VB at følgende deler er presisert:

• Kostnadsdekning
• Utvikling som andre i kroner
• Reduksjon av inntektsgapet

De to første punktene må dekkes fullt ut, og ambisjonsnivå handler om hvor mye inntektsgapet reduseres. Resultatet i år må være på minst samme nivå som i fjor. Vi vil tro at kostnadssituasjonen i år vil gjøre det mulige å bruke en større andel av «ramma» til inntekstvekst.

Målpriser

Selv om det er enormt fokus på økte matpriser, må vi kreve økte målpriser der det er muligheter til å ta det ut i markedet. Vi må være tydelige på at det ikke bare er bondens skyld at matprisene i butikk øker.

Vestfold Bondelag vil at økt kornpris blir prioritert, og et prisen på mathvete og fôrhvete øker mer enn øvrige kornslag. Kornproduksjon er et sentralt element i «arbeidsdelingen» i norsk landbruk, – det vi oftest omtaler som kanaliseringspolitikken. En slik arbeidsdeling legger grunnlaget for høyest mulig grad av selvforsyning. En god kornøkonomi er nøkkelen til at grass ikke skal fortrenge korn i kornområdene. Det er viktig at mest mulig at målprisøkningen på korn kompenseres med økt prisnedskrivingstilskudd, men målprisen på korn må økes selv om dette ikke lykkes.

For melk er fylkesstyret enige med lokallaga om at vi må følge råd fra TINE om hva som er muligheter i markedet. På grønt bør målprisene økes tilsvarende KPI.

Tilskudd

Alle produksjoner trenger inntektsvekst, men over årets jordbruksavtale bør korn og grovfôrbaserte produksjoner prioriteres.

Tak og trappetrinn (struktur)

Det er en stor diskusjon om det skal innføres tak på areal- og kulturlandskapstilskuddet (AK-tilskudd). Fylkesstyret sier nei til tak, men at det bør vurderes å innføre trappetrinn. Prinsipielt kunne VB ønske seg tak, men mange har tilpasset seg et arealtilskudd uten tak og flere driver nå større og satser som heltidsbønder. Arealtilskuddet er viktig for totaløkonomien og en sikkerhet for variasjoner i avling. En gjeninnføring av tak kan være kritisk med tanke på å kunne betjene lån. Innføres trappetrinn må det tilføres friske midler på det første trinnet slik at det ikke oppfattes som omfordeling.

Et flertall av lokallaga i Vestfold Bondelag ønsker tak på arealtilskudd til grønt. De er bekymret for strukturutviklingen og skulle ønske at produksjonen ble fordelt på flere og at det var mulig for nye å få kontrakter. Fylkesstyret er imidlertid svært usikker på om arealtilskuddet er rett medisin. Vi tror det er helt andre mekanismer som styrere strukturutviklinga på grønt. Denne var svært sterk også før taket på AK-tilskudd ble fjernet. I tillegg er vi redd at innføring av tak vil føret til at produksjonen splittes på flere foretak. Derfor har Vestfold Bondelag i sitt innspill sagt nei til tak også på AK-tilskudd til grønt.

Distrikt (soner)

Vestfold Bondelag mener forskjellene mellom sonene er store nok. Derfor er det viktigere å styrke strukturen på virkemidlene, enn å skape enda større forskjeller mellom distriktene. Å øke tilskuddet til små og mellomstore bruk (husdyrtilskudd), vil treffe distriktene godt.

Det er en sterk oppfatning blant medlemmene i Vestfold Bondelag at soneinndelingen er urettferdig. Dette gjelder spesielt de som har arealer uegnet for korn i sone 1. Det var en svært god start i 2022 at arealtilskudd til gras ble gjeninnført i sone 1. Grovfôrbasert matproduksjon er viktig i alle områder, og Vestfold Bondelag mener arealtilskudd til grass i sone 1 må økes.

Investeringsmidler

VB sier at i hvilken grad investeringsmidler skal prioriteres, er avhengig av rammen i oppgjøret. Det hjelper ikke å bygge dersom den løpende økonomien ikke tillater det. I årets forhandlinger har VB forventninger om at driftsøkonomien bedres, slik at vi også kan prioritere å øke investeringsmidlene (IBU).

Dersom vi får en høyere tilskuddsprosent og/eller et høyere maksimalbeløp, må dette gjelde investeringer i alle produksjoner som er prioritert.

Velferdsordninger

Tilstrekkelig og stabil arbeidskraft i form av avløsere er avhengig av at det kan tilbys ei konkurransedyktig lønn for avløseren. Tilskuddet i de ulike ordningene må derfor i langt større grad reflektere de reelle kostnadene knyttet til avløsning. Lønna til avløsere og landbruksvikarer må være konkurransedyktig i forhold til andre bransjer som bygg og anlegg.

Den viktigste ordningen er avløsing ved sykdom/fødsel og avløsning ved ferie/fritid.

Vestfold Bondelag ber om at det blir gitt tilskudd til avløsning ved ferie og fritid også til helårs planteproduksjon (som veksthus) og at satsene justeres for de som har saktevoksende kylling og satelitter i purkeringer.

Annet

Vestfold Bondelag vil også nevne at de forventer at telledato for husdyr avvikles og erstattes av et system med tilskudd pr dyredøgn. Dette bør innføres selv om enkelte i dag har mangelfull registrering i Husdyrregisteret.

Vestfold har konkrete forslag for å bedre økonomien for grønnsaker til industri.

Aspargesbønner er en radkultur til konserves som ble med over i vekstgruppe korn ved en feiltakelse for noen år siden. Dette må rettes slik at de flyttes tilbake til vekstgruppe grønnsak.

Den nasjonale ramma til RMP bør økes. Tiltak som reduserer/hindrer avrenning må prioriteres, og de må utformes på en måte som gjør at de kompenserer for redusert avling pga. omlegging til annen driftsmåte/teknikk.

Veien videre

Vestfold Bondelag vil fram til representantskapet i Norges Bondelag er avsluttet, kjempe for sine synspunkt. Fylkesleder Hans Jørgen Olsen Rører møter på representantskapet 22.-23. mars og vil fremme VB sine synspunkt i debatten.

Representantskapet vil vedta en resolusjon som er en marsjordre til forhandlingsutvalget som skal skrive Bondelagets krav. -Etter dette vil også vi i Vestfold Bondelag forholde oss til kravet og kjempe for dette, sier Olsen Røren.

Tidsplan:

• 22. april: Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag forhandler om et felles krav
• 26. april: Jordbruket leverer sitt krav til Staten
• 4. mai: Vi forventer Statens tilbud
• 16. mai: Siste frist for å komme til en forhandlingsløsning
• 14.-16. juni: Stortinget skal behandle årets jordbruksoppgjør

Vestfold Bondelags innspill er et internt dokument som ikke egner seg til å distribuerer. Innholdet er imidlertid ingen hemmelighet. I denne saken er noen av hovedpunktene. Som medlem i Vestfold Bondelag kan du ta kontakt med noen i fylkesstyret om du har spørsmål til hva fylkeslaget har ment i konkrete saker.