Vestfold Bondelag har uttalt seg om rapporten fra Grytten-utvalget

Det viktigste rapporten slår fast er at bøndenes jordbruksinntekt pr time er lavere enn i resten av samfunnet, og at driftsresultatet i gjennomsnitt ikke gir markedsmessig avkastning til både arbeidsinnsatsen og kapitalen. – Dette er et viktig politisk budskap som ikke bør overskygges av ulike tekniske beregninger, sier leder i Vestfold Bondelag, Hans Jørgen Olsen Røren.

Styret i «nye» Vestfold Bondelag hadde en vanskelig sak på sitt første styremøte, – å vedta høringssvar til Norges Bondelag om rapporten om inntektsmåling i landbruket. Styret hadde en lang og grundig diskusjon der de tok hensyn til lokallagas innspill og debatten på ledermøtet, men også gjorde egne vurderinger.

Hovedbudskap

Rapporten slår fast at det er et inntektsgap mellom jordbruket og resten av samfunnet. Metoden som foreslås for å beregne dette i kroner, er teknisk og komplisert. Styret i Vestfold Bondelag uttaler:

«Det aller viktigste er å beholde en bred politisk oppslutning om prinsippene i jordbruksoppgjøret. Full kostnadsdekning og utvikling som andre i kroner skal ligge i bunnen. Vi må sørge for at ikke dette glipper i iveren etter å beregne et inntektsnivå»

Det er viktigste er at et nytt tallgrunnlag er egnet til det som det skal brukes til. Det aller viktigste vil fortsatt være en mest mulig riktig beregning av kostnads- og inntektsutviklingen fra år til år. Jordbruksoppgjøret i år viste verdien av at vi får dekt inn økte kostnader før vi begynner å snakke om utvikling som andre og tetting av gap. Det ble en bred forståelse både i Bondelaget og blant politikere at oppgjøret handlet om tre deler:

• Kostnadsdekning
• Utvikling som andre i kroner
• Redusere inntektsgapet

Det er kun til det siste punktet vi trenger en ny modell. Rapporten fra Inntektsutvalget viser at det ikke finnes noe objektivt svar på hva inntektsnivået i landbruket er.

Hybridmodellen

Styret i Vestfold Bondelag mener at hybridmodellen ikke kan brukes slik den er forslått i rapporten fra Inntektsutvalget. Det største motargumentet mot hybridmodellen, er at den er komplisert og har mange ledd. I hvert ledd skal det gjøres valg om hva som skal telles med og hvordan det skal regnes. Disse valgene har ikke noen matematiske korrekte svar, men må vurderes med en viss grad av skjønn. Slik framstår det som en mye mer nøyaktig beregning enn den er. Dersom det vi putter inn i en modell er målt med tripptelleren på bilen, kan vi ikke regne på millimeteren videre.

Flere av lokallaga i Vestfold peker på faglige og matematiske svakheter/feil ved modellen. Dette gjelder både i grunnlaget (skattedata, arbeidsforbrukstelling) og behandling videre i modellen.

Hybridmodellen må forenkles dersom den skal brukes for å beregne inntektsnivået i landbruket. Vi må innse at vi ikke kan klare å beregne inntektsnivået korrekt eller nøyaktig, men kan godta at vi finner en faktor som Totalkalkylen skal multipliseres med for å finne et omtrentlig inntektsnivå.

Normering

Vestfold Bondelag tror det kan bli svært vanskelig å få politisk gjennomslag for en modell der vi sammenligner med lønn uten noen form for normering. I praksis vil det si at vi ønsker at Stortinget skal godta at Totalkalkylen brukes til nivåbetrakting, – stikk imot det et samla Storting tidligere, og i flere omganger, har uttalt.

I vår kommunikasjon må vi tydelig skille mellom en «normering», som setter en norm for hvor rasjonelt en bør drive, og et «effektivitetskrav» som gjør at vi må løpe fortere og fortere. Fra svarene fra lokallaga ser vi at dette blandes, og at de derfor er svært negative til et effektiviseringskrav.

Avkastningskrav på egenkapitalen

Vestfold Bondelag mener at dersom man ikke synliggjør en avkastning på egenkapitalen blir det meningsløst å sammenligne «resultat før skatt» med lønn, noe også utvalget selv skriver i sin rapport. Dersom man ikke gjør øvelsen med å spesifisere et «vederlag til egenkapital», om enn sjablongmessig, så må politikere, media og samfunnet for øvrig akseptere at bondens inntekt som næringsdrivende må være vesentlig høyere enn lønnsnivået til andre grupper. Dette blir kommunikasjonsmessige svært vanskelig.

Avkastning på egenkapitalen må regnes på makronivå. Den enkelte gård skal ikke beregne dette i eget regnskap. På samme måte som hybridmodellen vil justere opp nivået i Totalkalkylen med en gitt faktor, må en andel/et beløp trekkes fra som avkastning på kapitalen. Da kan dette nivået sammenlignes med lønnsmottagere. Ved å gjøre dette skjematisk i Totalkalkylen, kan vi heller ikke se at en slik justering av inntektsnivået trenger å få konsekvenser for prioriteringene mellom enkelte produksjoner.

Det viktigste

Det viktigste er å beholde dagens forståelse av et tredelt krav:

• Kostnadsdekning
• Utvikling som andre i kroner
• Redusere inntektsgapet

For å få til det siste punktet er vi avhengig av en beregning av et inntektsnivå. Jordbruket må godta et normeringskrav som justerer nivået i Totalkalkylen opp, og så må politikerne må godta et kapitalavkastningskrav som justerer nivået ned. Da kan vi sammenligne med lønnsmottakere!

Mer om høringssvaret

Vestfold Bondelag erkjenner at dette har vært en komplisert høringssak, men har etter en grundig behandling i fylkesstyret kommet fram til en uttalelse som er sendt til styret sentralt. Vestfold Bondelag har stor tillit til at styret i Norges Bondelag lytter til svarene fra alle fylkeslagene, og prøver å finne den beste løsningen for norsk landbruk i framtida.

Vestfold Bondelag har 18 lokallag. To av disse har valgt å støtte innspillet som er forfattet av Sandnes Bondelag m fl. Et lokallag har skrevet et grundig og omfattende høringssvar som har fått støtte fra ett lag til. Ytterligere to lokallag har skrevet egne innspill der de svarer på noen av spørsmålene i høringsnotatet. Innleggene i debatten på ledermøtet var i hovedsak støtte til allerede innkomne svar. Flere lokallag har gitt uttrykk for at de synes rapporten en vanskelig å sette seg inn i, og derfor ikke ønsker å uttale seg.

Vestfold Bondelag har behandlet høringa i to omganger. Først i styremøte i daværende Vestfold og Telemark Bondelag, 10.11., og deretter i styremøte i Vestfold Bondelag 22.11. Høringssvarene tar hensyn til innspillene fra lokallag, men bygger også på styrets egne vurderinger.

Hele høringssvaret fra Vestfold Bondelag er sendt til lokallagslederne. Andre som ønsker å lese hele dokumentet, kan få dette ved å henvende seg til fylkeskontoret vestfold@bondelaget.no