Vellykket grøntmøte mandag

Årets grøntmøte på Gjennestad tok opp et svært viktig tema innenfor grøntsektoren, nemlig utfordringer rundt det å få inn utenlandsk arbeidskraft, særlig 3. landsborgere. Leder for felles Grøntutvalg i Vestfold Bondelag og Telemark Bondelag, Hans Kristian Berge, var dagen møteleder.

Fra bondens perspektiv

Innledningsvis fikk vi høre om utfordringene fra en bondes perspektiv. Ane Hjetland Holt, 3. vara til styret Norges Bondelag, regionleder for Gartnerhallen industri OG inngiftet bonde i Brødrene Freberg DA. Ane kunne fortelle at ventetid og usikkerhet under søknadsprosessene går på helsa løs, både for bonden i Norge, og for arbeidstakerne som sitter klar på andre siden av jordkloden med kofferten i månedsvis og venter på svar. Vi fikk også høre om problemstillingen rundt “bemanningsforetak” fra Runar Vold i Vestfold Landbrukstjenester. De ønsker å kunne tilby arbeidskraft til bønder i Norge til en rimelig penge, og de ønsker å tilby fulle stillinger til arbeidstakerne som kommer til Norge. Det er langt i fra alle bønder som har behov for en ansatt i full stilling, mange har behov en gang i blant, eller korte perioder av gangen. Det er ikke lett å få til når lovverket rundt 3. landsborgere ikke åpner for dette.

Ane Hjetland Holt innledet med bondens utfordringer med søknadsprosess for 3. landsborgere.

Å søke inn arbeiderne og få dem inn i Norge

Etterpå fikk vi først en gjennomgang av UDI, ved Gro Smeland, som trinnvis gikk gjennom søknadsprosessen. Underveis kom det mange spørsmål fra salen, og det var tydelig at kjernen av utfordringene ble berørt. Det er viktig at alt er fylt ut og at all dokumentasjon som behøves ligger ved søknaden for en effektiv behandling. UDI behandler hoveddelen av disse søknadene fra februar til mai, men det er likevel viktig å søke tidlig for å få “en plass i køen”. Det ble også stilt mange spørsmål rundt hvorfor det er ekstra vanskelig for landbrukstjenestene/avløserlag å få inn arbeidere fra tredjeland. De skiller seg på mange måter fra andre “bemanningsbyråer” ved at de er et samvirke eid av bøndene og ikke har som mål “å tjene mest mulig penger”. Arbeiderne vil få én arbeidsgiver å forholde seg til, være garantert jobb og bøndene får en mer fleksibel løsning enn i dag. Alle parter var i grunnen enige om dette, men det er tydelig at det må jobbes videre med regelverket.

Etter UDI var det Politiets tur ut, representert ved Anette Cecilie Helberg og Britt Dalen, begge ved enhet for utlending og forvaltning i Sør-Øst Politidistrikt. De gikk gjennom effektueringen av oppholdstillatelsen, som må skje innen en uke etter ankomst til Norge. Da må arbeidstakeren møte opp hos politiet på Torp, Drammen eller Hønefoss og avgi fingeravtrykk og ta bilde til oppholdskortet. Arbeidere fra EU/EØS/EFTA-land må kun registrere seg hos Politiet hvis de skal være lenger enn 3 måneder i Norge.

Saksbehandlingsflyt for å søke inn arbeidskraft fra 3. land. Illustrasjon: UDI

Bankkonto og skatt

Videre i møtet sa Landkreditt, ved Audun Ødegård, litt om utfordringer rundt det å åpne bankkonto for utenlandske arbeidstakere. En av utfordringene her var det språklige, Landkreditt har kun sider og dokumenter på norsk. En annen utfordring er knyttet til adresse. Etter Landkreditt fikk vi innlegg fra Skatteetaten, ved Erik Toppila Larsen, om ID-kontroll og skatt. Utenlandske arbeidere med midlertidig opphold i Norge kan få utstedt D-nummer etter en ID-kontroll.

Tilsyn og innkvartering

Siste innlegg for dagen ble holdt av Arbeidstilsynet, ved Morten Stensrud og Heidi Kokkersvold. De utfører risikobasert tilsyn, dvs. at noen blir tilfeldig uttrekt, noen tilsyn er basert på tips, noen tilsyn utføres hos nye foretak (evt foretak som har søkt inn arbeidskraft for første gang) og noen basert på gjentakende avvik. De får også årlig føringer for tilsyn, i 2024 var det f.eks. uanmeldte tilsyn som var føringen.