Uttalelse fra styret i Telemark Bondelag

Styret i Telemark Bondelag hadde ordinært styremøte den 20. mai. I møtet vedtok styret følgende uttalelse om norsk matproduksjon og utslipp av klimagasser:

Utslipp av klimagasser i jordbruket kan kuttes uten å redusere norsk matproduksjon.

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har inngått en avtale med regjeringen om å redusere klimagassutslippene og øke opptaket av karbon fra jordbruket i perioden 2021 – 2030. Avtalen forplikter partene til  å bidra til en samlet klimagassreduksjon på 5 mill. tonn CO2 ekvivalenter i perioden. Det er en ambisiøs, men realistisk målsetting. De fire hovedmålene for landbrukspolitikken er ei overordna ramme for klimaavtalen; matsikkerhet og beredskap, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og et bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser. Landbrukets klimaplan viser hvordan ei samla landbruksnæring skal innfri de forpliktelser som ligger i avtalen med regjeringen.

Klimakur 2030 er en omfattende rapport som peker på en rekke mulige tiltak for reduksjon av klimagassutslipp. Klimakur 2030 skal sammen med høringsinnspillene danne bakteppe og grunnlag for en bebudet stortingsmelding om klima og reduksjon av klimagassutslipp.

I Klimakur 2030 pekes det på tiltak som, hvis de blir gjennomført i det omfang som er beskrevet i rapporten, vil føre til en historisk endring i norsk jordbruk. Telemark Bondelag mener en slik endring vil ha store negative konsekvenser for landets selvforsyning av mat, matvareberedskap, verdiskaping, bosetting, beitebruk og kulturlandskap.

Telemark Bondelag mener Klimakur 2030 bygger på usikre forutsetninger og gir mangelfulle beregninger. Det tas ikke hensyn til klimagassenes levetid, heller ikke til ny kunnskap og metodikk for å beregne utslipp fra for eksempel kjøttproduksjon. Metan, som er den største utslippskilden fra produksjon av rødt kjøtt, er en såkalt kortlevd klimadriver. Mens karbondioksid akkumuleres og forblir i atmosfæren i århundrer, blir metan brutt ned etter om lag et tiår. Konstante utslipp av metangass over tid bidrar dermed ikke til økt oppvarming. Denne vesentlige forskjellen mellom de ulike klimagassene er ikke tatt hensyn til i rapporten. Utslipp av metangass fra jordbruket er heller ikke økt, men noe redusert siden 1990.

Kun 3 % av landarealet i Norge er dyrket mark, og det gjør at vi er blant landene i verden med minst dyrka jord pr. innbygger. Landets dyrka mark må utnyttes til produksjon av mat! Store deler av dyrka mark i Norge er kun egnet til produksjon av gras, til videre foredling hos husdyr som storfe, sau og geit. Grasarealene i Norge har derfor svært stor betydning for landets selvforsyning av matvarer. Grasarealene er en av bærebjelkene i landets matvareberedskap. Beitedyr og grasarealene bidrar og positivt til klimaregnskapet ved at det bindes og lagres karbon.

Et av tiltakene som omtales i Klimakur 2030 er en reduksjon i forbruket av kjøtt . Veksten som skal kompensere for reduksjon i forbruket av kjøtt, skal komme innenfor korn, potet og grønnsaker. Svært mye av norsk kjøttproduksjon skjer i områder som kun er egnet til dyrking av gras til drøvtyggere. Det er helt urealistisk å erstatte grasproduksjonen i disse områdene med produksjon av korn, potet eller grønnsaker. Det handler først og fremst om lengden på vekstsesongen og klimatiske forhold. I beste fall vil bare en liten del av de som i dag driver med grasspisende husdyr, kunne legge om til en annen type produksjon. Med stor sannsynlighet vil store landbruksområder som i dag nyttes til grasdyrking bli liggende brakk og mange gårder legges ned.

Reduksjonen av kjøttforbruket innebærer og en kraftig nedtrapping i produksjonen og forbruket av svinekjøtt. Hva som ligger til grunn for det er vanskelig å forstå, siden svinekjøttproduksjon har et lite klimaavtrykk.

Telemark Bondelag forventer at regjeringen legger den inngåtte og forpliktende klimaavtalen med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag til grunn som jordbrukets bidrag i det videre arbeidet med reduksjon i utslipp klimagasser.

På vegne av styret i Telemark Bondelag

Aslak Snarteland

Leder