Upresist om antibiotikaresistens og kylling

De siste 15 – 20 årene har bøndene og husdyrnæringa i Norge brukt mer enn 150 mill kroner på utryddelse av en rekke smittsomme sjukdommer – det har ingen andre land i verden gjort. Gevisten er lite smitte, lite bruk av antibiotika og dermed liten risiko for at norsk matproduksjon blir en kilde til resistente bakterier.  Vi tar harde grep for å holde Norge fritt for sykdommer som andre land har godtatt at finnes hos sine husdyr.

-Vi vil ha åpenhet rundt matproduksjonen i Norge. Vi ønsker en debatt om trygg mat velkommen, basert på fakta. Det er lite av smitten og antiobiotikaresistensen som kommer til oss via maten, sier leder Hans Edvard Torp i Vestfold Bondelag. 
 

Av antibiotikabruken har til lands, så går 87 % til folk. 11 % går til landdyr. 2 % går til fisk.

 
Moderne norsk matproduksjon – trussel for folkehelsa?
– I Norge har vi klart å få til en moderne matproduksjon hvor dyrehelsa stadig har blitt bedre – å si at moderne norsk matproduksjon er en trussel blir feil! Det som er viktig er fortsatt å holde på det som har vært suksessfaktorer for norsk landbruk – systematisk sjukdomsforebygging og samarbeid myndigheter – husdyrnæring og bonden med felles ambisjoner om at fravær av sjukdom
er det som er mest lønnsomt i det lange løp, sier Torp

Norge er det landet i Europa som bruker minst antibiotika i kyllingproduksjonen.  Kun 1 promille av norske kyllingflokker ble behandlet med antibiotika på grunn av sykdom i 2013. Antibiotikaen blir da gitt av en veterinær. Næringa ønsker fortsatt å være restriktive og holde bruken av antibiotika på samme lave nivå, men å forby det helt vil kunne ha store konsekvenser for dyrevelferden.
 

Selv om forekomsten av resistente bakterier er betydelig lavere i Norge enn de fleste andre steder i verden, tar fjørfenæringen funnene av resistente bakterier hos fjørfe på alvor.

Næringa  jobber i hele produksjonskjeden, fra bonde til industri, for å redusere forekomsten, og har iverksatt en egen handlingsplan for dette. Målene i handlingsplanene er å kartlegge smitteveiene i verdikjeden fra avl til bonde, øke kompetansen om betydningen av god hygiene, og sikre at bruken av antibiotika er på et absolutt minimum. Det er også søkt om forskningsmidler til å finne alternativer til naracin.

Hva skal forbrukeren gjøre?

Når man håndterer rått kjøtt er det viktig med god kjøkkenhygiene. Det er alltid en risiko for at det finnes bakterier som vi ikke ønsker i rått kjøtt fra alle dyreslag. Også norsk kjøtt. 

Litt mer fakta om: 

Kylling og antibiotikaresistente bakterier 

I kylling har E. coli bakterier med ESBL-resistens blitt innført med importerte avlsdyr. Etter at man ble kjent med dette har man jobbet systematisk for å hindre at denne smitten følger med avlsdyra som kommer til Norge. Dette ser nå ut til å lykkes og nå får man negative prøver tatt av importer. Dette er viktig for at man kan jobbe videre med å fjerne smitten som alt har kommet inn. 
 
Forekomsten av
ESBL i svensk og norsk fjørfe er sammenfallende.I Sverige har man nylig sett på risikoen for smitte med bakterier med ESBL i mat. Konklusjonen her er at risikoen for smitte via mat er liten  , men det er fortsatt viktig å jobbe forebyggende.

Det er også påvist resistens mot en type antibiotika som kalles kinoloner. Det er dette Nationen og NRK har slått opp i dag. Det er usikkert og uklart hvordan denne reistensformen har kommet inn i norsk fjørfeproduksjon, og man har ingen forklaringer per nå på hvorfor man finner dette. I dette tilfelle så ligger altså diagnostikken i forkant av kunnskap om hva som kan være forklaringen bak det man finner. Det er derfor søkt
forskningsmidler for å få mer kunnskap.  
 
 
Koksidiostatika – narasin og kyllingproduksjon

Narasin brukes for å forebygge tarmsjukdom hos dyra. Det brukes mot parasitter og det har også en antibakteriell effekt. Bruken er godkjent av EU sin vitenskapskomite for mattrygghet– da har også hensynet til antibiotikaresistens blitt vurdert og man har funnet bruken trygg. Det er viktig at man til enhver tid sikrer mest mulig kunnskap omkring dette – det er derfor positivt at Mattilsynet  i tillegg har bestilt en egen vurdering fra den norske vitenskapskomiten for mattrygghet.

 
Næringa tok vinter initiativ til en forskningssøknad på om det er mulig å få til en narasinfri produksjon uten at det går ut over dyrehelse og dyrevelferd. Det brukes nesten ikke antibiotika som har betydning for folkehelsa hos fjørfe, samtidig vet vi at det først og fremst er de narasin-frie produksjonene som har hatt behov for antibiotika som kan ha betydning for folkehelsa. Derfor er det viktig at man gjør ting i rett rekkefølge
– og ikke bare kutter ut bruken uten at tilstrekkelig kunnskap er på plass.

Noen nyttige linker fra Animalia som underbygger fakta

Støtter risikovurdering av koksidiostatika

Spørsmål og svar om koksidiostatika

Kinolonresistente bakterier funnet i fjørfeprodukter

…og noen utfyllende artikler fra Norges Bondelag 

Norske husdyr og antibiotika

Fakta om norskprodusert kylling

Vil ha narasinfri kyllingproduksjon