Straff stopper ikke en eneste dyretragedie

– Jeg tror ikke ropet om straff minsker terskelen for å be om hjelp hos en som i dag sliter og vet at ikke alt er på stell i fjøset. Det sier Henrik Kjeldsen, leder av Holla Bondelag.

Kjeldsen har et viktig debattinnlegg i Nationen der han gir tilsvar til et annet innlegg i samme avis, der Elisabeth Gard skriver at “Det er uforståelig hvor lett bønder gis en ny sjanse etter selv de mest alvorligste hendelser”.

-Jeg synes det er mer uforståelig at Gard ikke har fanget opp alt fokuset det er rundt bønders psykiske helse, og at årsakssammenhengen er kompleks, skriver Kjeldsen. Her følger resten av debattinnlegget:

Det hadde vært fint om man kunne vedta at bønder ikke kan bli psykisk syke. Jeg tror de som havner i denne situasjonen gjerne skulle ha vært det foruten. Men sånn fungerer ikke den virkelige verden.

Bønder, kanskje i større grad enn den øvrige befolkning, er utsatt for belastninger som kan gå utover den psykiske helsa. På tide at vi alle ser på det som sykdom. En frisk bonde steller godt med dyra sine, men klarer man ikke engang å ta vare på seg sjøl, så går det lett utover dyra også.

Jeg tror ikke ropet om straff minsker terskelen for å be om hjelp hos en som idag sliter og vet at ikke alt er på stell i fjøset.

Min påstand er at straff stopper ikke en eneste dyretragedie. Dette innlegget er ikke et forsvar av vanskjøtsel. Men det ville være fint om det snart ble mulig å samle seg om løsninger for å forhindre slike dyretragedier i framtida. De dyra som alt har lidd under dårlig stell får vi ikke gjort noe med. Men næringa og samfunnet kan kanskje i felleskap finne løsninger som hindrer at det skjer igjen.