Statsbudsjettet 2025 – Noen positive grep, men klare behov for forbedringer på flere punkter!

I går la regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett for 2025, og finansministeren sier at han nå har lagt fram et budsjett for å «trygge Norge». Forventningene fra Norges Bondelag var først og fremst knyttet til etablering av en jordbrukskonto, styrking av tollvernet for norske jordbruksprodukter og styrking av beredskapstiltak. Regjeringa slo senest sist uke fast at “jordbruk er en viktig del av totalberedskapen i Norge”, så forventningene har vært høye.

Stømstøtten videreføres og Mattilsynet styrkes

Fylkesleder i Vestfold Bondelag, Hans Jørgen Olsen Røren og fylkesleder i Telemark Bondelag Trude Flatland er svært samstemte i sine konklusjoner, etter å ha studert hovedpunktene i forslaget til statsbudsjett; det er mange gode intensjoner og noen positive grep, men det er klare behov for forbedringer på flere punkter!

– Det er positivt at stømstøtten videreføres ut 2025, det skaper forutsigbarhet, sier Olsen Røren. Han peker og på at det er bra at Mattilsynet styrkes. Synspunktene deles av fylkesleder i Telemark Bondelag.

Skuffet over manglende tollgrep

Begge er imidlertid skuffet over at regjeringen ikke velger å styrke tollvernet på volumproduksjoner som f. eks. storfekjøtt.

– Det er en del storfekjøttprodusenter i Telemark som hadde et sterkt håp om bedret tollbeskyttelse for storfekjøtt. Med mye kjøtt på lager og fortsatt import i løpet av sommeren, så lider storfekjøttprodusentene unødig mye, sier Trude Flatland. – Dersom regjeringen mener noe med vedtaket om å øke selvforsyningen med 25 % må det tas langt kraftigere tollgrep, understreker Hans Jørgen Olsen Røren.

Vagt om jordbrukskonto

I årets jordbruksforhandlinger ble partene enige om å innføre en «jordbrukskonto», slik at bønder har mulighet til å jevne ut inntekten over flere år. – Dette er noe Bondelaget har jobbet med å få til over lengre tid, og forutsetningen var at ordningen skulle tre i kraft fra 2025. Begge fylkeslederne reagerer på at vedtaket om opprettelse av ordningen ikke er tilstrekkelig fulgt opp i forslaget til statsbudsjett. Både Olsen Røren og Flatland forutsetter at dette kommer på plass i revidert nasjonalbudsjett, og at årsaken til at det ikke kom nå skyldes andre ting enn manglende politisk vilje.

Noe styrking av flom- og skredsikring, men ikke nok!

Flatland trekker også frem flom- og skredsikringstiltak. – Det settes av mer midler til flom- og skredsikring i statsbudsjettet, men det er lang ifra nok, og midlene er ikke øremerket til tiltak på landbruksarealer. Nå når vi ser at flom og skred skjer både oftere og på steder det ikke historisk har vært noe stort problem, er det helt klart behov for å styrke disse midlene betraktelig, sier hun.

Håper på politisk vilje

Fylkeslederne understreker viktigheten av at forhandlingsinstituttet, – jordbrukets rett til forhandlinger med staten, bevares. Trude Flatland sier det på denne måten:

– De kommende statsbudsjettforhandlingene, som er en kamp for å få inn så mange gode formål som mulig, vil vise hvor viktig det er for jordbruket å ha egne årlige jordbruksforhandlinger hvor jordbruket forhandler sine rammevilkår.

Nå starter straks den politiske «tautrekkingen» mellom regjeringspartiene og opposisjon om det som skal ende opp i et statsbudsjett for 2025.

– Forventningene til det politiske miljøet på Stortinget er store. Både Trude og jeg forutsetter at både opposisjon og posisjon opptrer konstruktivt, og at det er en reell vilje hos begge parter til å finne gode løsninger på blant annet jordbrukskonto, styrking av tollvernet og beredskapstiltak, avslutter Hans Jørgen Olsen Røren.