Statens tilbud provoserer også Bonde- og småbrukarlaget
Jordbruket har ei arbeidsinntekt pr. årsverk som ligger mer enn 300 000 kroner under gjennomsnittlig inntekt her i landet. Gjennomsnittlig timelønn for en bonde ligger på ca. 130 kroner – mindre enn minstelønnssatsen for innleid arbeidskraft i jordbruket! Forskjellen til andre grupper har bare blitt større og større de siste tiårene. Dette til tross for at en uttalt målsetting fra varierende regjeringer har vært å minske inntektsgapet. For å starte en inntektsutjevning krevde jordbruket i årets jordbruksoppgjør samme kronemessige inntektsøkning som andre grupper pluss 30.000 kroner pr. årsverk. Staten svarte med et tilbud som ikke gir noe som helst bidrag til å tette inntektsgapet til andre grupper. Dette provoserer jordbruket sterkt. Bøndene krever en anstendig inntekt for å gi den norske befolkning en sunn og sikker matforsyning.
Landbruksbarometeret som nylig ble lansert, viser at 70 % av bøndene oppgir lav lønnsomhet som den største utfordringen for å drive gårdsbruket videre. Dette gjelder for små så vel som for store bruk.
Et samlet jordbruk har i årets krav vært tydelige på at det trengs en ny retning i jordbrukspolitikken. Samfunnsoppdraget til jordbruket er at vi også i framtida skal produsere rein og trygg mat i hele landet. Disse utfordringene svarer ikke Staten på i sitt tilbud. Glemt er målsettingen om å øke selvforsyningsgraden, og glemt er sårbarheten i norsk matproduksjon og matforsyning ved stengte grenser.
Mangfoldet vi har hatt i norsk jordbruk og ideen om jordbruk over hele landet, er i ferd med å forsvinne. Gårdsbruk legges ned i raskt tempo. Rekrutteringen til næringen er sterkt truet.
Staten og landbruks- og matminister Bollestad må endre tilbudet sitt kraftig for å få i land et jordbruksoppgjør på lag med bøndene i år.
For styret i Vestfold Bonde- og Småbrukarlag
Audun Tvedten, leder
Bjørg Aarøe, nestleder