Rekordoppmøte på Korndagen 2025
Korndagen er et årlig arrangement i regi av Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, Norsk landbruksrådgiving Østlandet (NLR) og Kornutvalget i Vestfold Bondelag og Telemark Bondelag. Årets “korndag” ble gjennomført den 20. mars, og arrangørene kan notere seg for rekordoppmøte med godt over 100 (!) deltagere i gymsalen på Gjennestad videregående skole. Naturlig nok var det flest vestfoldinger blant de fremmøtte, men det var og teler som hadde funnet veien til Stokke denne kvelden. Alle ble tatt like godt i mot med hjemmelaget velsmakende gjærbakst og nytraktet kaffe fra skolens kantine. Honnør til Gjennestad vgs. for svært god service, – også når det gjelder rigging av sal og teknisk utstyr!
Til Korndagen 2025 var det satt opp tre temaer:
- Status gjødselbruksforskrift pr. medio mars 2025.
- Skjøtsel av kanter og kantsoner. Hva sier regelverket og hva er god skjøtsel av disse arealene?
- Fra og med i år er det innført regionale miljøkrav i hele Vestfold, samt i de midtre og nedre områdene i Telemark. Hva er kravene og hvilke praktiske
konsekvenser vil kravene ha for kornproduksjon?
Først ut av innlederne var Ingvild Evju fra NLR. Evju har svært store kunnskaper på kornområdet, og igjen øste hun av sin viten! Hennes tema var gjødselbruksforskriften og status pr. medio mars 2025. Evju var innom en rekke forhold knyttet til den nye gjødselbruksforskriften, blant annet spredetidspunkt, fosforgrenser, spredeareal, gjødslingsplan og gjødseljournal. Ingvild Evju oppsummerte sin innledning med følgende:
- Vil bli noe endringer gjødslingsregime. Hovedsaklig for bruk med organisk gjødsel.
- I konvensjonell drift vil kornproduksjon bli lite påvirket.
- Spesielt utfordrende for økologiske produsenter, særlig med fjørfe.
- Muligheter for å justere gjødsling internt og i henhold til gjødslingsplan.
- Mye større jobb med dokumentasjon.
- Vil få store problemer med avsetning av avløpsslam.
Neste innledning handlet om skjøtsel av kanter og kantsoner. Stikkord for innledningen var; hva er god skjøtsel av disse arealene og hva sier regelverket. Innleder var Lill Natalie Allum fra miljøavdelingen hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark.
Kantvegetasjon er vegetasjon i et belte langs vassdrag (vann). Lill Natalie Allum understreket blant annet at slik vegetasjon er viktig, både for livet i vann og på land. Kantvegetasjon har gode økologiske funksjoner.
Hvor bred må så kantsona være? Lovverket regulerer kantvegetasjon mot vassdrag (vann). Generelt er det slik at jo bredere kantsona er, jo større biologisk mangfold vil det være. Det eksisterer ikke noe generelt vern av kantsona, men funksjonene til kantsona må opprettholdes. Dyr og planter skal ha like gode forhold etter skjøtsel.
Til innledningen kom det et par kommentarer. Den ene fokuserte på at rester fra vegetasjon i kantsona, f. eks. greiner som faller i vassdrag kan blokkere for vanngjennomstrømming i rør og lignende. Slikt kan forårsake skader på dyrka jord, og vedkommende viste til et konkret tilfelle. Skjøtsel av kantsoner vil være en balansegang, hvor skjøtsel og må innebære å forebygge mulige skader som følge av f. eks. oppdemming av vann.
Everdien van Weeghel hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark innledet på bolken om regionale miljøkrav. Hun startet sin innledning med å referere til de fire målene for norsk landbrukspolitikk. Ett av de er et bærekraftig landbruk (de andre er landbruk over hele landet, matsikkerhet og beredskap og økt verdiskaping).
Everdien van Weeghel orienterte om de ulike temaene innenfor regionale miljøkrav på en grundig og lett forståelig måte.
Vannforskriften sier at vannforekomstene skal ha minst god tilstand. Kilder som påvirker den økologiske tilstanden er; jordbruk, avløpssektoren, samferdsel og bebyggelse, samt skog og utmark.
Vannmiljøet påvirkes av overflateavrenning, grøfteavrenning, punktutslipp. Fokus er først og fremst på fosfor og nitrogen. De seinere årene har det vært stort fokus på den svært dårlige miljøtilstanden i Oslofjorden.
Det er gjennomført mange gode vannmiljøtiltak gjennom mange år i Vestfold og telemark. Tilskudd til vannmiljøtiltak er RMP tilskudd og SMIL midler(investering).
Everdien van Weeghel understreket at veien fram mot regionale miljøkrav har vært en lang og omfattende prosess. Det har hele tiden vært jobbet etter noen prinsipper: Tiltakene må være målrettet; de må ha god effekt mot avrenning. Det er også viktig at tiltakene samsvarer med tiltak som kvalifiserer for RMP tilskudd.
Forslag til regionale miljøkrav ble sendt på høring i fjor sommer, med høringsfrist litt ut på høsten.
Regionale miljøkrav blir gjeldende for hele Vestfold fylke og de midtre og nedre delene av Telemark.
Oppsummert er dette miljøkravene i korn, oljevekster, belgvekster og fôrmais:
- Det skal ikke jordarbeides nærmere enn to meter fra nedløpskummer for overflatevann.
- Erosjonsutsatte dråg, som kan medføre risiko for overflateavrenning til kum eller vassdrag, skal ha beskyttelse mot erosjon.
- Det skal være buffersone langs alle vassdrag som mottar avrenning fra fulldyrka jord.
- Flomutsatte arealer skal ikke jordarbeides om høsten.
- Fulldyrka areal med stor eller svært stor erosjonsrisiko(erosjonsrisikoklasse 3 og 4) skal ikke jordarbeides om høsten.
I Vestfold fylke velger gårdbrukere i tillegg mellom krav 6 eller krav 7:
6. Minst 60 % av foretakets fulldyrkede areal skal overvintres med plantedekke eller stubb, eller
7. Det skal sås fangvekster på minst 20 % av foretakets areal med korn, oljevekster, belgvekster eller fôrmais.
Det vil være kommunene som kontrollerer forskriften og oppfølgingen av den. Kommunene kan vurdere avkorting i produksjonstilskudd ved brudd på regionale miljøkrav.
Statsforvalteren kan i særlige tilfeller innvilge dispensasjon fra regionale miljøkrav.
Everdien van Weeghel orienterte og om SMIL ordningen; tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket(investeringer).
Til tross for tre forholdsvis omfattende temaer og svært stort oppmøte var det ganske få spørsmål og kommentarer fra salen. Redaksjonen hos Grønt fagsenter tror årsaken til det er så enkel som at alle innledningene var svært gode, – grundige, samtidig som budskapet var lagt opp på en måte som gjorde det lett å forstå!
Redaksjonen drister seg og til å konkludere med at verdien av det å komme sammen som kollegaer, – praten om både fag og annet, er vanskelig å overvurdere!
Avslutningsvis; stor takk og vel blåst til innlederne og til kveldens møteleder, Hans Jørgen Olsen Røren, leder i Vestfold Bondelag, for en lærerik og hyggelig kveld på Gjennestad vgs!
