Prosentvis inntektsvekst er villedende

– Vi kan ikke la denne villedende bruken av prosenter få stå uimotsagt, sier en frustrert fylkesleder Hans Edvard Torp i Vestfold Bondelag.

I dagens Aftenposten og flere andre medier vises det til at bøndene har hatt en langt bedre inntektsvekst enn andre grupper  i samfunnet siden 2006. Det henvises til tall fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), og det sies at inntektene i jordbruket har økt med 88,6 %, mens den generelle lønnsutviklingen i samfunnet har vært på 40,8 %. 

Prosentregning er en artig men skummel regneøvelse, der man alltid må ta i betraktning hvilket utgangspunkt man regner ut fra. Her regner man ut fra to helt forskjellige utgangspunkt i inntektsnivå.

-Har du en femtilapp og får en femtilapp til har du fått 100% mer og sitter igjen med 100 kroner å handle mat for. Har du derimot en hundrelapp og får 100%, sitter du igjen med 200 kroner å handle mat for, påpeker Torp.

NILF henter tallene sine fra Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) som henter inn tall fra forskjellige referansebruk i det norske landbruket. Inntektsutviklingen til andre grupper i samfunnet er fra det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene.

• Tallene for jordbruket viser i 2006 et inntektsnivå på 162.000 kr/årsverk. I 2014 er dette økt til 305.500. Målt i prosent blir det en vekst på 88,6%. Målt i kroner en vekst på 143.500 kroner
• Andre grupper i samfunnet hadde i 2006 et inntektsnivå på 359.700 kroner. I 2014 er dette økt til 505.300 kroner. Målt i prosent blir veksten på 40,8 %. Målt i kroner en vekst på 145.600 kroner.

Andre grupper har altså hatt en langt lavere prosentvis vekst enn bøndene, men allikevel tjent 2000 kroner mer enn bøndene i denne perioden.

Listhaugs “generøse” tilbud på 3,5 % øker gapet mellom bønder og andre grupper med ytterligere kr 7000,-

Landbruksminister Sylvi Listhaug brukte tiden foran Stortinget på tirsdag til å understreke at inntektsoppgjør regnes i prosent og ikke i kroner.

-For oss bønder blir det meningsløst når Sylvi Listhaug gang på gang gjentar at hennes tilbud er generøst og på linje med hva andre får i prosent. Vi som alle andre lever også av kronene vi tjener, ikke prosentene, understreker Hans Edvard Torp, som konstaterer at regjeringens tilbud øker gapet til andre grupper.

Med bondens utgangsnivå på 305.500 kr gir regjeringens tilbud på 3,5% en inntektsvekst på 10.700 kroner.

Med andre gruppers utgangsnivå på 505.300 kr, gir 3,5% en inntektsvekst på 17.700 kroner.

Gapet mellom bøndene og andre grupper blir med andre ord ytterligere 7.000 kroner større etter årets oppgjør.

Ser ungdommen på prosenter eller kroner? 

Hans Edvard Torp mener det er betimelig å spørre seg om ungdom ser på prosentvis inntektsvekst når de vurderer inntekten fra bondeyrket opp mot andre yrket.

-Selv om staten tilbyr en inntektsveksten på 3,5 prosent, angivelig i tråd med andre grupper, vil man som bonde kunne få en gjennomsnittlig inntektsvekst på 10.700 kroner i forhold til 17.700 kroner for andre grupper. Mener Listhaug at dette vil være hips om happ for en ungdom som ønsker å bli bonde, spør Torp.

Bondens totale bruttoinntekt 

I den samme artikkelen pekes det på en annen ting som også villeder, påpeker bondelagslederen.

– Det blir feil å fokusere på bøndenes totale inntekter fra all virksomheten de driver. Det viser bare at mange bønder må ut i annet arbeid for å kompensere for lave inntekter fra landbruksdriften, sier Torp. -Bønder er fornuftige folk. Det må lønne seg å produsere mat. Hvis ikke bruker man tiden sin på andre ting som gir større inntjening. Det vil gi mindre norsk mat. Så enkelt er det dessverre, avslutter Torp.

Han tror at både folk flest og flertallet av Stortingspolitikerne skjønner dette og håper dette vil synes når Stortinget vedtar årets jordbruksoppgjør i juni.