Økt sjølforsyning med inntektsløft!
Jordbruket leverte sitt krav i årets jordbruksforhandlinger den 26. april. Ramma er på 3,93 mrd kroner og det legges opp til at over halvparten av inntektsgapet mellom bønder og andre grupper tettes. Nedenfor kan du lese reaksjonene fra bondelagslederne i Vestfold og Telemark og mer om kravet.
Bakteppet for Jordbrukets (Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag) krav er et utfordrende verdensbilde, preget av klimaendringer og konflikter. Evnen til å kunne produsere mat til egen befolkning er mer nødvendig enn på lenge. Norge må ruste seg mot en mer uforutsigbar fremtid, og selvforsyning av de matvarer som kan produseres i Norge er en del av landets totalforsvar.
Til tross for betydelig økning i budsjettoverføringene de siste to årene, henger bøndenes inntekt fortsatt etter andre grupper. Det er derfor avgjørende for å gi framtidstro tilbake, at en tetter en vesentlig del av det beregnede inntektsgapet ved årets jordbruksoppgjør. I kravet legges det opp til en inntektsutvikling som andre, pluss at litt over halvparten av gapet tettes i år.
– Hvis regjeringa virkelig ønsker økt selvforsyning og matberedskap mener jeg dette er et krav regjeringa må kunne møte oss på. Vi bønder tar gjerne oppdraget om å produsere mer mat og til et marked der forbrukeren er sjef. Da er det helt avgjørende at bønder skal ha motivasjon til å produsere mat, ha tro på en fremtid med trygghet for en inntekt som dekker regninger og å kunne leve som folk flest, sier Hans Jørgen Olsen Røren, fylkesleder i Vestfold Bondelag.
Skal vi klare å øke sjølvforsyninga til 50 % slik staten vil, er jeg glad for å se at landbrukets krav sier tydelig om at det da på satses på de grovfôrbaserte produksjonene, i tillegg til økt planteproduksjon. Vi har mye husdyr i Telemark, at beiting blir prioritert og spesielt i utmark, er gledelig for oss, sier Trude Flatland, fylkesleder i Telemark Bondelag