Økende interesse for landbruksfag
Aldri før har så mange elever ved naturbrukslinjen ved Melsom videregående skole valgt å fordype seg i landbruk på vg2. Nesten halvparten av årets vg1-elever ønsker seg praktisk skolegang i fjøs og skog neste skoleår.
Tekst: Mette Sveaas Nordheim
Foto: Sissel Flo Nilsen
Adrian Møyland Gran (16) fra Andebu og Malin Sophie Torgersen (16) fra Bodø står i fjøset på Melsom videregående skole i Sandefjord kommune. De storkoser de seg med å være vg1-elever på naturbrukslinjen.
– Melsom er som jeg tenkte meg. På naturbruk kan du gjøre noe istedenfor å sitte stille. Og kuene, de er nå så søte, da, smiler Malin, mens hun langsomt klør ei ku i pannen.
Adrian og Malin er del av en voksende trend ved naturbrukslinjen, der stadig flere ser for seg en yrkesframtid i landbruket.
KUKOS: Adrian Møyland Gran og Malin Sophie Torgersen ser for seg en framtid der ku og fjøs spiller en vesentlig rolle. Veien din går først via naturbrukslinjen på Melsom videregående skole.
Sjekket ut Melsom først
Da Malin skulle flytte fra Bodø til Tønsberg, bestemte hun seg for å ta skolevalget sitt på alvor. Hun reiste ens ærend sørover i høstferien i fjor for å besøke utvalgte skoler, og endte opp med å velge å gå naturbruk på Melsom.
Malin er ikke fra gård, men hun ønsker å bli gårdbruker. Derfor sier hun ikke «hvis jeg får meg gård», men «når». Hun er glad i dyr og har lang erfaring med spranghest fra oppveksten. Ikke så rart at hun har praksisplass i travstallen på Granum gård i Sandefjord.
– Det er nok litt derfor jeg valgte naturbruk. Jeg vil jobbe med dyr, og når jeg får meg gård, vil jeg ha alt mulig av dyr, forteller hun.
Vil ha praktisk skolegang
Adrian fant ut at han likte å jobbe i skogen da det skulle felles plass til farens lastebil på familiens tomt. Han trives også godt på jakt.
– Jeg er egentlig drittlei skole, innrømmer Adrian. – Men her er det mer praktisk, og vi kan være i skogen og fjøset.
– Jeg vil være ute, og jobbe med noe praktisk. Så jeg skal gå landbruk neste år, og planen er å ta maskinførerbevis og deretter fagbrev. Jeg ønsker å drive for meg selv med gravearbeid, sier Adrian bestemt.
Faren kjører lastebil og bestefaren gravemaskin, så Adrian har noe erfaring fra oppveksten. Med den bakgrunnen var det ikke gitt at han skulle gå naturbruk.
– Jeg søkte både TIP og bygg og anlegg, men så hørte jeg mye bra om Melsom fra folk som har gått her før, forteller han.
Og etter hvert har planen om egen bedrift også skapt rom for drømmen om en gård han kan eie selv. Nå har han praksis som matcher framtidsplanen på Kalager gård i Holmestand. Men det ville ikke ha skjedd, hvis ikke Adrian hadde tatt tak i skolevalget sitt på en bestemt, og litt uvanlig måte.
– Så da jeg kom inn på TIP, ringte jeg isteden hit og ba om å få begynne her. Det var en bra beslutning!
Flere velger landbruk
Naturbrukselevene på Melsom velger i økende grad landbruk på vg2. I år har 17 elever valgt denne retningen, mens 20 vg1-elever sier de ønsker å velge landbruk neste år. Disse elevene har også landbruk som fordypning i faget Yrkesfag til fordypning på vg1.
Linda Isolde Hiis, avdelingsleder på naturbruk ved Melsom, kan ikke huske at så mange elever har valgt denne retningen tidligere.
– Det er generelt økt interesse for naturbruksutdanning, slår Hiis fast.
Oversikten til Utdanningsdirektoratet viser en økning på 3 prosent i søkertallene til naturbruk i år, med totalt 5.683 søkere på landsbasis. Hiis la først merke til den positive trenden for noen år siden.
– Landbruk vil alltid være marginalt, men jeg synes mange er mye modigere i å velge hva de ønsker enn det vi var. Vi har en ungdomskultur som gjør at de tør å velge hva de har lyst til, det de drømmer om, mener Hiis.
– For noen år siden var det rundt 10 av vg2-elevene som valgte landbruk. Det er vanskelig å si hvor tydelig trenden er, om det er en tendens eller en dupp eller en topp, men vi kan jo si at vi har et godt vg2-kull i år og neste år.
Grunnlag for høyere utdanning
Hiis ser at elever i økende grad søker seg til landbruk agronomutdanning, men også at de velger seg landbruk som et godt fundament for høyere utdanning. Det kan være innen fagområder som fornybar energi, bærekraft og miljøfag.
– Dette er retninger som er i vinden nå. Vi har tanker om bærekraft, selvforsyning, kortreist mat og sunn mat, ikke minst. Vi vil vite hva vi spiser, og ungdom er mer opptatt av kosthold og kortreisthet enn det vi var, mener Hiis.
– Jeg tror dette er en tendens i samfunnet som trekker i riktig retning for landbruket. Så skal man ikke gjøre det større enn det er, men jeg tror det er en tendens blant de som velger agronom, at de ønsker å drive landbruk.
Målrettet praksis i skog
Håkon Klaastad Opsal (16) fra Helgeroa vil bli utmarkssjef, og praksisplassen hos Fritzøe Skoger passer perfekt i hans planer for fremtiden.
– Jeg har visst det kjempelenge, at det er det jeg vil bli. Siden jeg var liten. Alltid.
Han har alltid vært glad i skog og jakt. I åttende klasse fikk han utplassering hos Fritzøe Skoger, hvor han har fortsatt å jobbe. Nå har han praksisplass hos Fritzøe én skoledag i uken. Dermed har han allerede en del kompetanse på det naturbruksklassen hans jobber med for tiden, som er trefelling og ungskogpleie.
– Det er jo gøy, vi får skogkompetanse og vi trenger det, innrømmer han.
Håkon har planlagt langt fram. Neste år innebærer det selvfølgelig landbruk på vg2 på Melsom. Deretter håper han på lærlingplass hos Fritzøe, før han ser for seg å gå tilbake til skolebenken, ta påbygg og få studiekompetanse. Så vil han studere naturforvaltning på Ås.
– Gir mange muligheter
Vg1-eleven Mai Mina Keil (16) fra Sandefjord kommer fra gård, men siden hun ikke har odel, tenker hun allerede alternativt om sin plass i landbruket.
– Å gå naturbruk vil gi meg en interessant hverdag med mange muligheter. Jeg kan velge å jobbe ute med fjøs, korn eller generelt med landbruk, eller jeg kan jobbe inne på landbrukskontoret eller i styrer rundt omkring der de trenger en med praktisk erfaring.
Nå har hun praksisplass én dag i uken hos Kari Wøyen på Skoppum. Det har vært med på å gjøre skolestarten «allright».
– Jeg har vært litt skolelei, innrømmer hun.
– Men på naturbruk gjør vi så mye forskjellig at jeg aldri bli lei, selv om vi har rutiner på ting.
Gården hun kommer fra dyrker korn, og Mai Mina har islandshest der. Hun begynte å ri da hun var 3-4 år.
– Dyra i fjøset står nærmest hos meg. Jeg er så glad i dyr, sier hun.
Starter med dyr
– Det som er veldig sammenfallende for mange som starter på naturbruk, er en eller annen interesse for dyr. Det er ofte produksjonsdyr en er glad i, ku, gris eller hest. Man har et hjerte for dyr, forklarer Hiis.
Det har også Susanne Isaksen (16) fra Sandefjord som akkurat denne dagen drar i gang motorsagen for å skjære et styreskjær inn i en granlegg i Melsoms skog. Rolig og bestemt. Så roper hun på naturbrukslærer Lars Solberg, sånn at han kan sjekke arbeidet.
En naturinteressert mor la grobunnen for Susannes interesse for både dyr og natur.
– Jeg trives veldig godt på Melsom, med å være ute, i praksis. Jeg ser at karakterene mine er mye bedre enn på ungdomsskolen, fordi jeg jobber med ting jeg er interessert i nå.
Hun innrømmer at det er noen fag som ikke alltid er så morsomme, med også det går bra, siden det meste er gøy, og skolemiljøet er fint. Og på vg2 neste år skal hun velge landbruk. Framtidsplanen er egen gård.
Fokus på næringen
Mange naturbrukselever kommer tradisjonelt fra gård, men nå har elevmassen en mer variert bakgrunn. Denne utviklingen har ikke kommet av seg selv, og Hiis peker på at Melsom har jobbet målrettet med dette for å appellere både til potensielle elever og landbruksnæringen.
– Vi har fokusert på å modernisere landbruksutdanningen vår. Vi har jobbet målrettet mot å nærme oss et godt samarbeid med næringen og hva næringens behov for utdanning er. Det har vi gjort et stort løft på.
Hun forteller at skolen også har et nært samarbeid med Vestfold Landbrukstjenester og Norsk Landbruksrådgivning. I tillegg til utplassering én dag i uken, har naturbrukselevene hele utplasseringsuker rundt juletider.
– Vi prøver å være tettere på, sånn at skolen er et gjenspeil av hva næringen har behov for. Og likevel er skole grunnleggende ferdigheter, som elevene må kunne bygge videre på uansett hvilken driftsretning de kommer inn i, påpeker Hiis.
– Målet er å være en attraktiv skole for unge som ønsker en landbruksutdanning.
– Så gøy at året går fort
Snorre Tangen Bråthe (16) fra Tjølling har ikke like konkrete planer for framtiden som Håkon, men han nyter de praktiske dagene både i skogen og i fjøset, og utplasseringen hos Huseby gård.
Han fikk tidlig vært med far og onkel i skogen de eier på Napperød ved Sandefjord. Det er kanskje derfor han trives så godt med motorsagen.
– Jeg kan en del fra før, men det er litt utfordringer her med nytt utstyr. Og her lærer jeg nye, praktiske ting, forklarer han.
Snorre vurderte flere naturbrukslinjer, men valgte vekk det som var «mer drivhus og blomster».
– Pappa overtalte meg til å velge skogforvaltning. I tillegg valgte Birk, som jeg har kjent siden jeg var to år, å gå på Melsom. Det har vært veldig gøy her siden skolestarten, og alle er veldig hyggelige. Skoleåret er faktisk så gøy at det går altfor fort!
Sjekk ut opplæringstilbudet på Melsom videregående skole:
Er du, eller kjenner du noen som er interessert i naturbruk? Sjekk ut opplæringstilbudet ved Melsom videregående skole her.
Melsom tilbyr også voksenagronom på deltid for deg som ikke tok agronom da du gikk på videregående. Oppstart for nytt kull er høsten 2025. Les mer her.
