-Norsk matjord underprises!
13.11.15. Hvis matjord skal erstattes gjennom flytting koster det gjerne 20 ganger mer enn det matjorda verdsettes med når samferdselsanlegg bygges. -Flytting av matjord må bare vurderes dersom det ikke finnes noen andre alternativ for å bevare jorden, og Norges beste jord fortjener varig vern. Dette sier Chr. Anton Smedshaug ved AgriAnalyse, med basis i rapporten: Norsk selvforsyning og arealbruk – tar vi vare på matjorda vår? som ble lansert på
Vestfold Bondelags ledermøte i dag.
Nedbygging av matjord i Vestfold er langt mer alvorlig enn i mesteparten av resten av landet. Vestfoldjorda har svært høy kvalitet. Mens et dekar som det dyrkes gulrøtter eller poteter på i Vestfold kan gi 3 525 000 kilokalorier, så gir et dekar med grovfôr bare 104 000 kalorier i form av melk og kjøtt. Det trengs med andre ord 34 dekar med gras for å erstatte ett tapt dekar hvor det kan dyrkes gulrøtter. Og et dekar grønnsakjord alene kan
gi kalorier til 4 personer i et helt år.
Ved omdisponering inngår beslag av matjord som en prissatt konsekvens, men prissettingen er utelukkende ment å skulle dekke den enkelte gårdbrukerens tapte inntekter i noen år framover. Behovet for mat til mennesker i fremtiden er en ikke-eksisterende verdi.
-Å kompensere en bonde for tapt inntekt blir et forsvinnende lavt beløp når man tenker på at denne jorda har forsynt mennesker med føde i noen tusen år, og kan gi matproduksjon i tusen nye år framover, sa Christian Anton Smedshaug, daglig leder i Agri Analyse da han i dag la fram rapporten “Norsk selvforsyning og arealbruk- tar vi vare på matjorda vår?” under Vestfold Bondelags ledermøte på Scandic Havna Hotell på Tjøme.
Prisen for nydyrking utgjør mellom 6000 og 20 000 kroner per dekar, men flytting av matjord kan komme til å koste opptil 500 000 kroner per dekar. Smedshaug understreker: -I praksis er likevel både nydyrking og flytting av matjord en dårlig løsning, spesielt dersom den jorda som skal erstattes er av høy kvalitet. Det finnes knapt slik jord igjen for nydyrking, understreket Smedshaug.
Eksempelvis står man i forbindelse med utbyggingen av jernbanelinje i Horten kommune nå overfor valg mellom tre ulike stasjonsalternativer, som har ulike løp og lengder på traséene. Det ene alternativet er kortest og går gjennom fjell, og berører omtrent ikke matjord i det hele tatt. De to andre alternativene er lengre og går over bro, og disse vil medføre tap av både matjord og naturverdier. Av hensyn til framtidige generasjoner er det derfor
et svært viktig valg som skal foretas i Vestfold i løpet av året som kommer.
Samtidig som matjord trues, synker også kornproduksjonen, i en tid der folketallet øker. Norge går mot et årlig importbehov på mellom 0,9 og 1,3 millioner tonn korn og fôrressurser, dvs at ca halvparten av vårt kornbehov importeres. Dette er en økning fra om lag 1/3 del for ti år siden.
-En del av vår beste matjord trues med nedbygging og bruken av vårt eget areal svekkes, og vi blir mer avhengig av at vi får importert mat fra verdensmarkedet. Med økende geopolitisk uro og langsiktige klimaendringer
blir Norges forsyning på lang sikt mer usikker, avsluttet Smedshaug.
I løpet av de siste årene, fra 2005 til 2014, har mer enn 70 000 dekar dyrka mark blitt omdisponert til andre formål enn jordbruk. I Vestfold har det i perioden fra 1991 og fram til i dag blitt omdisponert mer enn 17 000 dekar.
Det var flere på Ledermøtet som synes rapporten til AgriAnalyse var spennende og god, f.v Brita Skallerud, 2.nestleder i Norges Bondelag, Christian Anton Smedshaug, AgriAnalyse, Thorleif Müller fylkesleder i VB, fylkeslandbruksdirektør Olav Sandlund og fylkesberedskapssjef Jan Helge Kaiser.
Se intervju og reportasje på NRK Østafjells fra AgriAnalyses presentasjon av rapporten
Hør intervju på NRK Vestfold av Christian Anton Smedshaug
