Norsk landbruk – Levebrød for noen, matsikkerhet for mange!
Norsk landbruk – Levebrød for noen, matsikkerhet for mange, var tema for det landbrukspolitiske møtet som ble arrangert av Bamble Senterparti. Leder i Bamble Sp, Karsten Tønnevold Fiane ønsket velkommen til møtet. Det møtte i alt 27 engasjerte personer.
Statssekretær i Landbruks- og matdepartementet Wenche Westberg var hovedinnleder på møtet. I sin innledning var Westberg innom en rekke områder av landbrukspolitikken:
Hun valgte å starte med det store bildet, – med et blikk mot verden. Det gjør inntrykk når en landbruksminister fra det afrikanske kontinentet forteller om områder som for kort tid siden var dyrket jord, nå har blitt til ørken. Matproduksjon blir i mye større grad enn tidligere omtalt som en del av verdens beredskap, men det er synd at det måtte en krig til for at så skulle skje. Landbruket har fått, og får også mye av utfordringen knyttet til både klimaarbeidet og arbeidet med biologisk mangfold.
Matproduksjon i krisetid er en utfordring , både fordi det er behov for mer mat, samtidig som kostnadsbildet er krevende. Regjeringen tok sin del av ansvaret gjennom blant annet et godt jordbruksoppgjør, men til syvende og sist hviler matproduksjon på skuldrene til bonden. Det er et stort ansvar. Westberg understreket og at krigen i Ukraina påvirker matproduksjon og at krigen kan påvirke matproduksjonen i enda større grad ved f. eks. radioaktive utslipp som et resultat av krigshandlinger.
Jordbruksforhandlingene i 2022 var krevende, men opplevde at dialogen med jordbruket var god og at det var stor forståelse for at situasjonen var krevende. Situasjonen i fjor gjorde at det var vanskelig å “skru” for mye på eksisterende tilskuddsordninger. Det er å håpe at årets forhandlinger i større gard kan muliggjøre politikkutvikling på flere områder.
Westberg var og innom rapporten til Inntektsutvalget (Grytten). Regjeringen har nettopp mottatt høringssvarene og skal etter hvert konkludere. Det er mye god kunnskap i Grytten rapporten. Regjeringen er opptatt av et nytt inntektsmål må ha bred forankring i Stortinget. Nytt inntektsmål bør være så “akseptert” at det kan overleve ulike stortingsflertall.
Westberg var også innom de kommende jordbruksforhandlingene. Hun konkluderte med at årets forhandlinger blir minst like spennende i år som i fjor, men hun presiserte at regjeringen er svært opptatt av gode løsninger for landbruket.
Et sterkt jordvern står og høyt på dagsorden hos sittende regjering, og regjeringen vil legge fram en ny jordvernstrategi og nytt mål for vern av dyrka jord. Westberg spår mer og mer kamp om arealene.
Dyrevelferd er en høyaktuell problemstilling, og dyrevelferd vil ha høyt fokus i tida som kommer. Norsk dyrevelferd er i stort veldig god, men dessverre syndes det hos enkelte. Westberg understreket at dette må tas på største alvor!
Regjeringen har og stort fokus på eierskap i landbruket, og ønsker å begrense aksjeselskap som eierform, da dette er med på å uthule konsesjonsloven. Rgejeringen vil at Statsforvalteren skal avgjøre saker hvor aksjeselskap søker konsesjon.
Statssekretæren var også innom importvern og toll, likeledes konkurransepolitiske virkemidler innenfor meierisektoren.
Miljøtilstanden i Oslofjorden er svært dårlig, og Oslo og Viken har fått vedtatt svært strenge miljøkrav. Det er sterke krefter som ønsker at det samme regelverket skal omfatte Vestfold og Telemark, samt Innlandet. Sterke begrensinger i jordarbeiding om høsten kan redusere norsk selvforsyning. På dette området er det viktig å ha fokus på flere forhold samtidig.
Flere hadde ordet etter innledningen til Westberg. Tema som var oppe var blant annet:
- Investeringer i blant annet nye bygg for storfe, – løsdriftskravet og finansiering.
- Situasjonen for fruktdyrkere som er rammet av frostskader på frukttrær.
- Nytt inntektsmål, ambisjon om å få på plass et godt jordbruksoppgjør, tetting av inntektsgap må fortsette.
- Jordvern og behovet for et sterkere vern.
- Behovet for fortsatt kraftig løft i bondeinntekta.
Andre del av møtet var viet Inntektsutvalgets rapport (Grytten) og bondelagets innspill til rapporten. Leder i Telemark Bondelag, Aslak Snarteland redegjorde for Norges Bondelags innspill til rapporten. Temaene og problemstillingene i utvalgets rapport er mange, og de er til dels kompliserte.
Snarteland understreket at det er uttalt fra både statsrådhold og fra annet hold at verken gammelt inntektsmål eller behovet for et nytt inntektsmål skal stå i veien for en kraftig heving av inntektsmuligheten for bonden, hvor målet er tetting av inntektsgap mot andre grupper. Flere hadde ordet også til innledningen til Snarteland.
Avslutningsvis understreket både leder i Telemark Bondelag og Knut Erik Ulltveit, leder i Agder Bondelag at faglagene må presentere et solid og klart krav om et godt oppgjør ved årets forhandlinger. Samtidig er det viktig næringa gir anerkjennelse til regjering og stortingsflertall for jobben som er gjort så langt. Vi må bidra til fortsatt “arbeidslyst” hos politikerne til å gjøre en jobb for landbruket!