Noen reaksjoner på kravet fra kornprodusenter i Vestfold og Telemark

Både tillitsvalgte og fylkeskontor i Vestfold Bondelag og Telemark Bondelag har fått en del tilbakemeldinger etter at Norges Bondelag overleverte jordbrukets krav til staten på onsdag. Begge fylkeslag gikk igjennom kravet med sine lokale tillitsvalgte på kvelden via Teams. De fleste lokallagene deltok.

De største reaksjonene har kommet på korn.

 Henrik Kjeldsen, leder i kornutvalget i Vestfold og Telemark

-Førsteinntrykket til mange kornprodusenter i vårt fylke er at kravet er dårlig for oss kornprodusenter, selv om referansebruksberegningene viser at kravet vil gi en inntektsvekst på rundt 150 000 kroner. Det skyldes nok usikkerhet rundt forutsetningene og at det bare er lagt inn en marginal økning på prisen på mathvete (5 øre) og en nedgang i samlet arealtilskudd (kulturlandskapstilskuddet og arealtilskuddet) på kr 30 pr daa for arealer over 500 daa i sone 1 (noe mindre i de andre sonene). Inntektsveksten baseres i stor grad på at gjødselprisene kommer til å gå ned, noe som føles usikkert for mange, sier Henrik Kjeldsen, som er leder i kornutvalget i Vestfold Bondelag og Telemark Bondelag. Han understreker at han også har mottatt positive tilbakemeldinger, for eksempel på at grøftetilskuddet foreslås økt fra 2 500 til 4 000 kroner og at Bondelaget krever Innføring av vekstskiftetilskudd for olje- og proteinvekster i RMP.

Kommentar:

Referansebrukene i kravet (bruk nr 22 og 23 på s. 59 i kravdokumentet) viser at kravet vil gi en inntektsvekst på 130 000 til 170 000 pr årsverk på korn (til et nivå på 715 000 til 870 000 kroner pr årsverk). Denne beregningen baserer seg på faktiske regnskap på reelle bruk (er ikke «luftpenger»). Problemet er at hele inntektsveksten på korn er basert på prognoser om at gjødselprisen reduseres med 30% fra 2023 til 2024. Dette utgjør ca 270 000 pr årsverk i sparte kostnader. Prognosen er basert på kontakt med markedsaktører og er beskrevet på side 44 i kravet. Norges Bondelag kan ikke velge å se bort ifra dette. I 2022 var vi helt avhengig av at prognosen om økte gjødselkostnader ble tatt med fullt ut. Da var det også stor usikkerhet. Så stor at staten i sluttprotokollen ville ha med at de kunne nedjustere kompensasjonen (arealtilskuddet) dersom gjødselprisen gikk ned (se side 12 i Avtaleguiden). Dette ble ikke gjort, antagelig fordi flere andre faktorer økte mer enn forutsatt.

MEN det er stor forskjell på et vedtak om økt pris/tilskudd og prognoser om lavere beløp på gjødselfakturaen. Det er mye mer usikkert og vanskelig å planlegge etter. Overskrifter for årets krav er jo nettopp å fjerne tvilen. Derfor har vi stor forståelse for at kornbøndene er skuffa, selv om de i teorien, og forhåpentligvis også i praksis, vil fortsette den gode utviklinga fra i fjor.

Hans Jørgen Olsen Røren, fylkesleder i Vestfold Bondelag

– Det vi må gjøre nå er å legge press på staten (politikerne). Vi ikke har noe å gå på når det gjelder korn i forhandlingene. Det er også viktig at staten innfrir på de andre punktene i kravet som er viktige for kornprodusentene, som f.eks grøftetilskudd, økt satsing på RMP, nytt vekstskiftetilskudd til olje- og proteinvekster, sier fylkesleder Hans Jørgen Olsen Røren i Vestfold Bondelag. Og han lover at vi må følge med på utviklinga i gjødselprisene, at den virkelig reduseres slik som prognosert. Hvis ikke må dette kompenseres til neste år som svikt i forutsetningene.

Korn er nøkkelen for å øke selvforsyninga i Norge!