Nå er vi smartere!

Thorleif Müller, fylkesleder i Vestfold Bondelag ønsket velkommen til kurs på vegne av de 3 fylkeslagene i Buskerud, Telemark og Vestfold. Han understreket at vi i våre fylker blir stadig utfordret på nye samferdselsprosjekt og det sendes kontinuerlig nye arealplaner på høring. Bondelaget ønsker å bygge kompetanse og bli enda bedre på hvordan vi følger opp kommuner, fylker og utbyggere i planleggingsarbeidet og prosessenfram til vedtak i
arealplansaker. Målet med kurset er at vi skal få tips til når og hvordan vi skal bruke ressursene smartest mulig for å ta vare på matjorda.

Ole Andreas Lilloe-Olsen er seniorrådgiver i Buskerud Bondelag, medlem i Norges Bondelags Fagteam Matjord og aktiv i lokalpolitikken. Han hadde en faglig innledning hvor kan tok utgangspunkt i Norges Bondelags veileder “Jordvern og arealplanlegging – lokalt og regionalt arbeid”. -Det viktigste av alt er å være tidlig nok ute før prosessene har gått for
langt, understreket Lilloe-Olsen.

Det er kommunene som er gitt myndighet over både arealplanlegging og Jordlova. Rune Nordeide er nå landbrukssjef i Tønsberg og Re, og har jobbet i kommunal landbruksforvaltning i flere Vestfold-kommuner. Han kom med noen betraktninger rundt matjordas vern og forholdet mellom Jordlova og Plan- og bygningloven (PBL). Nordeide var tydelig på at matjordas vern i jordlova “på papiret” kan synes bra, men at helhetsvurderingene som gjøres i henhold til PBL dessverre
fører til at matjordas vern trumfes av andre planer. Her har vi som ønsker et sterkere jordvern en jobb å gjøre!

Anne Hekland har også bakgrunn fra kommunal landbruksforvaltning, men er nå virksomhetsleder for kommuneutvikling i Tønsberg kommune. Hun fokuserte på hvordan Plan og bygningsloven gir gode muligheter for medvirkning før planer vedtas. Det ble derimot gode diskusjoner om hvordan man også bør jobbe mer direkte mot lokalpolitikere for å påvirke også utenom de formelle høringsprosessene.

Hans Kristian Teien, lokallagsleder i Sande og Strømm Landbrukslag, delte av sine erfaringer knyttet til det å lage en tydelig utviklingsgrense mot matjorda som omkranser Sande. Erik Dahl (innfelt bilde) er lokallagsleder i Bamble Bondelag og kunne fortelle at de etter mange års jobbing nå samarbeider godt med kommunen for å gi matjorda et godt vern når store samferdselsprosjekt skal gjennom Telemarkskommunen.  

Anders Werp er bonde i Øvre Eiker. Han er også statssekretær i Samferdselsdepartementet. Werp var blitt utfordret på om det bare er å ture fram over matjorda for større samferdselsaktører som Bane Nor og Nye Veier? Det er det selvfølgelig ikke. Også samferdselsprosjekter skal ta hensyn til matjorda, men han innrømmet at det er en utfordring i våre fylker hvor de naturlige ferdselsårene ligger der matjorda ligger. Det ble diskusjoner
både rundt trasévalg som bygger ned minst mulig matjord og kompenserende tiltak som tar best mulig vare på matjorda som blir berørt. Werp var tydelig på at også store samferdselsprosjekter som hovedregel skal vedtas som kommunedelplaner og reguleringsplaner. Det er her man må påvirke for å få inn best mulig føringer for matjorda. 

Det med kompenserende tiltak ble også tatt opp i neste innlegg, da Håkon Fæste orienterte om hvordan han arbeider med matjordplaner. I Vestfold sier nemlig regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) at det i planer som tillater omdisponering av jordbruksareal skal innarbeides bestemmelser om at matjordlaget skal benyttes til forbedring av annen dyrka eller dyrkbar mark til matproduksjon. Som en følge av dette har myndighetene utarbeidet en veileder
for matjordplaner som er til god hjelp.

Fæste tok utgangspunkt i en matjordplan for Solbergjordene i Holmestrand hvor det er vedtatt et nytt boligfelt på et stort, fint jorde. Kommunen satte som forutsetning i planen at bare 8% av estimert matjordlag skulle bli igjen til grøntanlegg internt på området. Resten, altså 92 % av matjorda, er fordelt ut til naboer som har planer om nydyrking eller forbedring av eksisterende jorder. Kritiske røster kaller slik matjordflytting for “nødslakt”,
og mange mener det er såvidt vanskelig å gjennomføre at det må være et plangrep som kun brukes ved større samferdselsanlegg. Det er derimot prisverdig at Fæste og andre med god agronomisk kunnskap nå brukes til å utarbeide disse planene.

Amund Kind, rådgiver i Vestfold Bondelag og med i Norges Bondelags Fagteam Matjord, har jobbet en god del med Regional Plan for Bærekraftig Arealpolitikk (RPBA) i Vestfold. RPBA ble vedtatt i 2013 og har egentlig et stort fokus på å sikre utvikling og samtidig ivareta matjorda i Vestfold. Dessverre har den ikke fungert like bra i praksis og den er nå under
revidering. Kind fortalt litt om hvordan Vestfold Bondelag og lokallagene i Vestfold arbeidet for å få til gode mål og retningslinjer for jordvernet før vedtaket i 2013 og hvordan de nå jobber med revisjonen.

Alle de 3 fylkene har sine jordvernforeninger/-allianser. På bildene over ser vi Sigbjørn Fjærvoll, leder i Jordvern Vestfold, Ruben Kaasa, leder i Jordvernforeningen i Telemark og Per Olav Krekling, leder i Buskerud Jordvernallianse, som alle var utfordret til å si litt om hvordan de arbeider og samarbeider med Bondelaget i sine fylker.

En hver plan påvirker grunneiernes råderett over egen eiendom. Avslutningsvis hadde vi derfor utfordret Anne Tellefsen, en av Norges Bondelags samarbeidsadvokater i HBL Advokatfirma Haraldsen Bydal Lie i Tønsberg, til å orientere litt om grunneiers rettigheter i planprosess. I regionale planer og kommuneplaner er det praksis at grunneier selv har et stort ansvar (på linje med allmennheten) om å følge med når planer legges ut til offentlig høring. I
reguleringsplanprosesser er det derimot slik at grunneiere som blir berørt skal varsles.  Denne praksisen ble det litt diskusjon rundt. Likeså ansvarsforhold som følge av planer som påvirker overvannshåndtering, samt forholdet mellom ekspropriasjon og frivillig avtaler. Tellefsen kunne sine saker bra og deltakerne var skjønt enig om at det er godt vi har dyktige advokater som kan hjelpe oss når vi havner i vanskelige situasjoner!

Summa summarum ble dette en lærerik dag. Konklusjonen var at man må følge godt med på planer i sitt område, at det er viktig å komme tidlig inn i prosessene, at vi har mye å hente på å påvirke også utenom offesielle høringsrunder og at samarbeid og alliansebygging er viktig for å oppnå noe i planprosesser.