Møte med irske bønder

Andre dag av Ledermøtet i Irland var satt av til en rundtur i sørøstlige del av Irland hvor vi skulle få treffe flere bønder. Vi fikk typisk irsk vær og fikk se mye typisk irsk landskap!

Mjølk i Irland (av Kari Lise J. Breivik)

Med eit mildt og fuktig klima har irske mjølkebøndar gode forutsetningar for utstrakt bruk av beiting. Me starta dagen med eit besøk hjå Paul og David Hyland ved Ballycolla. Dei hadde stort fokus på godt gras og godt stell av beita.

Mangeårig raigras og gode rutiner på beiterotasjon fører til at engane kan ligge i 10-12 år. Det vanlegaste er at kyrne kalvar i februar. Då har graset så vidt begynt å vekse, og dermed beitar mjølkekyrne heile laktasjonen på 10 mnd. Paul og David har avtale med Baileys, så dei mjølkar heile året. Kalvingsperioden hos dei er ifrå februar og ut april.  Avdråttsmengda er på mellom 5-6000 l/laktasjon. Bruken av kraftfôr
er minimal, derav mjølkemengda. Til gjengjeld varer ei kyr i snitt 7 laktasjoner.  Eit mildt klima er ikkje bare godt. Brødrene vaksinera mot fleire sjukdommar. Sinkyrne blei rutinemessig behandla med penicillin for å unngå jurbetennelse ved kalving. Med eit slikt klima er det heller ikkje behov for bygningar til dyra. Eit skur til mjølking, og eit til kalvingstida.

Når ein tek i betraktning at Irland eksporterar brorparten av mjølka si og dei dermed konkurrerar på verdensmarkedet blir det fort synlegt om ein ikkje jaktar utgifter konstant. Nå fekk brødrene 28-29 eurocent pr liter, og kostnadsnivået låg på 27-28  eurocent. Inntrykket etter besøket hos brødrene var at det her var ein godt drevet gard. To personar med hjerte for landbruk og kyr.

Griseproduksjon (av Hans Edvard Holtung)

Etter lunsjen på hjemmekoselige Bungalow Farm House møtte vi en griseprodusent.

Han fortalte om sin hjemgårds produksjon av svinekjøtt i en kombinert besetning med 250 purker. Utfordringene Irske svineprodusenter opplever er lave priser på det europeiske markedet spesielt pga Russlands importstop av europeiske matvarer. Svinemarkedet i Irland har underdekning på noen stykningsdeler, men har totalt sett en større eksport enn import. Det ble også trukket fram at det er vektgrense mellom 78 og 85 kilo, utenom dette ble de trukket 0,1Euro pr kilo. Grisene
gikk på fullspalt uten bruk av strø.   Gjeldpurkene gikk i felles binger på 7, ved fødsel var purkene fiksert maks i 3 uker. Grisene ble flyttet flere ganger på gården før de ble sendt til slakt. Produsenten hadde liten påvirkning på pris da de trang plassen og grisen ble for tung hvis de blir stående igjen. Eu krav og inspektører skaper også mye frustrasjon.

Poteter og grønnsaker (av Åsmund Bjertnæs)

Turen gikk videre sørover til Kilkenny, hvor vi fikk møte Eddy Doyle, potet- og grønnsaksbonde som også driver melkeproduksjon. Produksjonen var på totalt 3000 mål, hvorav 1000 da grønnsaker, 1000 da potet og øvrig grass til husdyrproduksjon.

Doyle er også leder i potetkomiteen i det Irske Bondelaget. De irske bøndene dekket 90 % av landets potetmarked, herav flere kategorier året rundt. Gode sorter, kunstig vanning og god styring av kjølelager var avgjørende faktorer for å lykkes. Mye av produksjonen gikk direkte til
tradisjonelle »fish and chips» restauranter, som erstattet den tradisjonelle industrien vi kjenner i Norge. Den importerte andelen var bearbeidet poteter fra UK og delikatessepoteter fra Sør Europa. De irkse bøndene klarte ikke å konkurrere da lavpirskjedene kontinuerlig solgte de importerte delikatessepote til kunstig lav pris for å lokke kundene til deres butikker. I denne delen av Irland regner det 1000 – 1500 mm. årlig, hvorav mesteparten i vinterhalvåret.
Deres plantevernprogram var relativt intensivt, men midlene og strategiene ble stadig utviklet for å benytte minst mulig kjemi i produksjonen. Fortiden får den irske potetnæringen støtte fra EU til store kampanjer for å utvikle potetmarkedet i landet.

Her fikk vi også smake på ulike potetsorter, servert av Boyles familie.

Møte med Det irske Bondelaget (IFA) 

Vel hjemme på hotellet fikk vi møte 3 representanter for ulike nivå i Det irske Bondelaget (IFA). F.v George Collier (leder i det lokale bondelaget i Cowel), James Murphy (regionsleder) og Eddy Boyle (leder i IFAs potetkomite, som vi hadde besøkt på ettermiddagen)

De kunne fortelle at IFA er bygd opp veldig likt som Norges Bondelag med både et nasjonalt, regionalt og lokalt bondelagsnivå, samt fagutvalg. De er som oss basert på inntektene fra medlemskontingentene. De er rundt 75000 medlemmer og er Irlands største «fagorganisasjon».

IFA har stor gjennomslagskraft, derfor er oppslutningen god blant Irlands bønder.

De hadde kjennskap til vår ordning med jordbruksoppgjør, IFA må kjempe om økonomisk støtte til landbruket ifm statsbudsjettet.

I og med at 80 % av irske landbruksprodukter eksporteres var IFA tydelige på at irsk landbruk har hatt fordeler av å være i EU. De var veldig spente nå på konsekvensen av Brexit i og med at Storbritannia er den viktigste mottaker av irske matvarer. Boyle mente noe av bakgrunnen for Brexit er at britene generelt og også de britiske bøndene ikke ønsker å bli diktert fra Europa.

Økologisk produksjon er et tema også i Irland, men alle som kjøper irsk mat forventer den billigste maten. Av topp kvalitet… Irene bruker som oss i overkant av 10 % av inntektene på mat.

Det ble gode samtaler om felles utfordringer som politisk fokus på nasjonal matproduksjon, rekruttering, kunnskap om matproduksjon, kjedemakt m.m. og hva vi kan gjøre for å stå sammen for å løse utfordringene.

Søndag gjennomføres selve Ledermøtet.