Metanmåleren på tur til Telemark
Svaret på hvor mye metan sauene «lufter ut» og om det går an å avle frem dyr som slipper ut mindre metangass, kan prosjektet metanmåleren finne ut. Norsk Sau og Geit (NSG) står bak prosjektet.
Mandag denne uka kom metanmåleren til Ann Kristin Teksle og Knut Johan Hvistendahl på Ulefoss for å måle metangassutslippet hos deres sauer. I tre dager og døgnet rundt skal 10 sauer av gangen overtales inn i bilen i noe som kan ligne på store tørketromler. – Vi er forberedt på lange dager, sier Ann Kristin, som sammen med mann og andre hjelpere skal være til stede hele tida.
Til stede må også forskerne fra NSG være. Tross flere kalde grader var det ikke noe å si på entusiasmen. – Den første gården vi var på var hjemme hos meg, sier Lars-Bjarne Linneflaatten. Han er sauebonde på Skoppum, fylkesleder i Vestfold Sau og Geit, forsøkstekniker og lastebilsjåfør. Rett mann på jobben med andre ord! Lars-Bjarne har orden på tider og teknikken, etter 25 minutter leses gassmålingen av før sluttverdien skal leses av etter 50 minutter.
Lars-Bjarne referer til kravene som blir stilt av blant annet klima- og miljøvernminister, Sveinung Rotevatn. – Næringa må legge forskningsbaserte tall på bordet. Alternativet er at tallet blir satt av andre. Det er vi ikke tjent med, derfor ønsker vi å finne ut av om sauen er mer klimavennlig enn det folk tror, forklarer han.
Når har metanmåleren vært hos to sauebesetninger. Til sommeren er planen å besøke to til, dette er viktig for å få resultater fra dyr som beiter. I tillegg skal metanmåleren besøke fire geitebesetninger.
Med i lastebilen denne dagen er også Jette Jakobsen. Hun er avlsforsker i NSG. Hun forteller at drøvtyggere produserer metan som en naturlig del av omsetningen av fôr i vomma, men det er variasjon i hvor mye metan som produseres. – Denne variasjonen er vi i NSG interessert i å skaffe oss mer kunnskap om. Kunnskapen vil bli en del av grunnlaget for at småfeholderen kan sette inn effektive tiltak som reduserer metanutslippet fra sauen, og fra geita, sier Jette.
Luft består av en rekke gasser. Det er desidert mest av nitrogen, hele 78 prosent, og deretter oksygen med 21 prosent. De viktige gassene i klimasammenheng utgjør bare en liten andel, med 0,04 prosent karbondioksid, 0,0002 prosent metan og 0,00003 prosent lystgass. Men innholdet av karbondioksid, metan og lystgass i atmosfæren øker, og det gir global oppvarming ifølge Wikipedia.
Metanmåleren er en lastebil som er utstyrt med 10 gasstette kamre. Der blir konsentrasjonen av tre ulike gasser målt i lufta i kammeret; oksygen, karbondioksid og metan. Kamrene går internasjonalt under navnet PAC (Portable Accumulation Chamber). På norsk kan en kalle dem mobile klimakamre. De er bygget inn i skapet på en lastebil tilpasset norsk geografi, klima og veistandard. I tillegg er bilen planlagt med tanke på god smittebeskyttelse.
Jordbruket (Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag) inngikk i 2019 en forpliktende avtale med regjeringen om reduksjon i utslipp av klimagasser og økt opptak av karbon i størrelsesorden 5 millioner tonn CO2 ekvivalenter.
I ettertid har landbruket i Norge utarbeidet Landbrukets klimaplan, som er verktøyet landbruket skal benytte for å nå målet som er satt i klimaavtalen med regjeringen. Landbrukets klimaplan har åtte satsingsområder.
Et av satsingsområdene heter «Mer klimavennlig og bærekraftig fôring, avl og friskere husdyr». De viktigste klimagassene i landbrukssammenheng, er karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O). Satsingen retter seg spesielt mot redusert utslipp av metan.