Må redusere nedbyggingen av matjord – både i og utenfor landbruket
Jordvern i landbruket var temaet på verdens jorddag, da Bondelaget arrangerte konferanse i samarbeid med LMD og NBS. – Vi trenger alle i dette arbeidet og flere enn næringa må på banen, sa Bjørn Gimming.
Lederen i Norges Bondelag forklarte for forsamlingen at mange gårder er omgitt av dyrka mark, også hans egen gård, og at det gir utfordringer knyttet til nedbygging av matjord.
– Jeg tror de aller fleste forstår at det er nødvendig å sette opp nye eller oppgradere driftsbygninger på gården for å ta vare på dyra og sikkerheten, samtidig som vi produserer god og trygg mat, innledet Gimming.
Videre pekte han på at det over tid har vært en strukturrasjonalisering i landbruket, hvor det stadig blir færre bønder som produserer omtrent like mye mat som før. Det betyr at bygg og maskiner trenger mer plass, i tillegg til at det kommer nye offentlige plasskrevende krav, som for eksempel løsdriftskravet.
Landbrukets egen nedbygging må reduseres
Selv om Bondelagslederen understreket tydelig at den vesentlige forskjellen på å bygge nytt fjøs til dyra for sikre godt tilsyn og god dyrevelferd, kontra å ta matjord for å bygge veier, boligfelt, hytter, parkeringsplasser, var han klar i talen på at omfanget av landbrukets egen nedbygging må reduseres.
– Må for eksempel den nye korntørka eller gjødselkummen legges på dyrka mark, eller finnes det kanskje alternative tomtevalg eller muligheter for å gjenbruke gamle bygg? Disse vurderingene skal vi bønder gjøre i samarbeid med en profesjonell rådgiver, og vi må fortsette jobben med å øke bevisstheten og kompetansen hos bonden, rådgivningsapparatet og ikke minst hos bygg-aktørene i markedet. Vi må få med oss alle som er opptatt av norsk matberedskap på dette, sa Gimming
Landbruks- og matminister Sandra Borch (SP) pekte i sin innledning på at flere har fått øynene opp for betydningen av tilgang på matressurser og å ta vare på den matjorda vi har, og at dette også øker presset på landbruket for å ta vare på matjorda.
Det var flere vestfoldinger både blant deltakere og innledere.
Blant andre var Re-bøndene Knut Søyland og Robert Heum invitert til å si noe om hvordan de har utviklet sine gårdsbruk på en jordvernvennlig måte.
Vestfoldinger pekte på hvordan det kan bygges
Knut Søyland, som er kornbonde og sauebonde rett nord for Revetal viste hvordan han og Lars Kristian Rustan valgte å løse det da de skulle sette opp en ny korntørke. Rundt begge gårdstunene er det dyrka mark og derfor ble det i stedet sprengt ut ei tomt til korntørka i en åsrygg 500 meter fra tunet. Søyland kunne fortelle at de er veldig fornøyde med løsningen. – Det er en allmenn oppfatning at det blir alt for dyrt å sprenge ut ei tomt. Jeg tror mange blir positivt overrasket hvis man faktisk regner på alternativene. Ikke minst hvis man i tillegg har en skogsbilveg eller andre prosjekter i nærheten hvor man også trenger masser. For vår del ble det litt dyrere, men jeg har ikke angret en dag på den løsningen vi valgte, var Søylands klare budskap.
Robert Heum er grisebonde i Undrumsdal. Heums jordvernvennlige utbygginger startet egentlig allerede på 1980-tallet, da foreldrene valgte å legge nye driftsbygninger i skogen i stedet for ute på dyrka marka rundt tunet. Der bygde de blant annet et nytt grisefjøs, som siden har blitt bygd på i et par omganger. Han har fortsatt griser både i fjøset på tunet og i det nye fjøset. All nybygging har foregått i skogen siden foreldrene startet der. I den senere tid har han også lagt gjødselkum og flisfyring dit. Nå jobber han med å få lagt en korntørke dit. -Selv om jeg har egen dyrebil på gården siden jeg har grisene fordelt på to separate bygg, ville jeg gjort akkurat det samme valget i dag som foreldrene mine gjorde på 80-tallet, sa han.
Hans Huseby, leder i Jordvern Vestfold, holdt et innlegg på vegne av Jordvern Norge og de andre regionale jordvernorganisasjonene. Han var tydelig på at landbruket også må bygge ned mindre matjord, når jordvernet strammes inn for andre. -Nye fjøs trenger ikke å ligge på tunet. Det finnes gode tekniske løsninger for å ivareta overvåking og dyrevelferd, som gjør at driftsbygningen like godt kan ligge 500 som 50 meter fra husveggen, var Husebys klare budskap. Dessuten spilte han inn at IBU midlene må stimulere til mer jordvernvennlige løsninger. -Innovasjon Norge bør gi høyere investeringstilskudd hvis en bonde river og bygger ny driftsbygning på samme tomta, eller velger å sprenge ut tomter i fjell! Dette passet han også på å si til Norges Bondelags generalsekretær Sigrid Hjørnegård og representanter fra Vestfold Bondelag, leder Hans Jørgen Olsen Røren og rådgiver Amund Kind.
