Landbrukets beredskapsplaner
17.12.14 Forrige uke gjennomførte Fylkesmannens Landbruksavdeling en kompetansesamling med beredskap i landbruket som tema. Elin Røed deltok fra Vestfold Bondelag. Fylkesberedskapssjefen Jan Helge Kaiser (bildet) la vekt på at landbrukets sårbarhet må med i kommunenes beredskapsplaner. -Landbruket er en del av kristisk infrastruktur, sa Kaiser, og det er nødvendig å ivareta egen produksjonsevne ved store og langvarige kritiske hendelser. Det ble
også hvordan vi må organisere oss for å kunne utnytte landbrukets ressurser ved hendelser.
Kompetansesamlinger
Fylkesmannen arrangerer jevnlig slike samlinger for landbrukskontorene og fagorganisasjonene. Denne gangen var tema “Landbrukets beredskapsplaner”. Tema som ble tatt opp:
- Erfaringer etter Revacbrannen
- Flom og ras. Gårds- og skogsveier og dyrka mark
- Informasjon fra Mattilsynet – spesielt på dyrehold
- Erfaringer og beredskap ved skogbrann
Samlingen fant sted i Statens Park, Tønsberg
Fylkesberedskapssjefens betraktninger
Det er kommunen som har det operative ansvaret og skal ha gode beredskapsplaner. – Landbruket må inn i disse planene, sa Jan Helge Kaiser. Det er viktig med gode planer, men det må også øves. Det må tas høyde for både kjente og ukjente trusler, og det er viktig å kunne opprettholde produksjonsevne og forsyning under kritiske hendelser som er store eller langvarige. Landbruket sitter på mye ressurser, men vi har en jobb å gjøre for å
organisere oss slik at den kan tas i bruk.
Informasjon fra Mattilsynet
Stig Atle Vange fra Mattilsynet var spesielt opptatt av dyrehold i kritiske situasjoner, og spesielt strømbrudd. Vi må også i Vestfold ta høyde for oftere og mer landvarig strømbrudd. -Enhver dyreeier har generell plikt til å ivareta dyras helse uansett situasjon, sa Vange. Det mest kritiske er ventilasjon (kylling, svin). Deretter kommer vanntilførsel og etterhvert melking. Vange oppfordrer dyreeiere om å tanke igjennom egen beredskap ved strømbrudd.
Stig Atle Vange fra Mattilsynet
Erfaringer fra skogbrann
Dag Botnen, brannsjef i Hallingdal, delte sine erfaringer fra bl a skogbrannen i Froland, Sverige og Lærdal. Han vil helst kalle det “utmarksbrann” fordi det ofte er mye lyng/gress. Det er trusselsen mot bebyggelse som er viktig, ofte ikke verdien av skogen i seg selv. Botnen var opptatt av å profesjonalisere bruken av frivillige/sivilie under slike branner. Ansvarsforhold må avklares og nødvendig opplæring må bli gitt.
Dag Botnen, brannsjef i Hallingdal
