Klar tale om jordbruksmeldinga

15 lokallagsledere og fire fra fylkesstyret møttes til diskusjon på Grønt Fagsenter forrige uke

Nisselua på hodet og ikke i handa! 

Det var stort engasjement i møtet. Vestfoldbonden er stolt av det de produserer og hva hele det norske landbruket får til. -Vi må med stolthet vise hva vi vil, ble det sagt. -Vi vil bruke alt areal i hele landet, vi vil produsere trygg mat med høy kvalitet, vi vil øke verdiskapingen og sikre arbeidsplasser! Forsamlingen var enige om at det var få lyspunkt i meldinga, og lite som viser en satsing på landbruket. Fylkesleder Thorleif Müller fikk beskjed fra lokallaga
om at Bondelaget må være tøffe og si klart ifra at denne meldinga går i feil retning. -Vi må gå jula i møte med nisselua på hodet og ikke i handa, var et av de spontane utbruddene.

På kollisjonskurs med forbrukeren 

«Forbrukernes interesser» står ofte nevnt i den nye jordbruksmeldinga, og brukes som argument for en liberalistisk politikk med fokus på sentralisering, konkurranse, effektivitet og pris. -Det regjeringa kaller forenkling er i praksis fjerning, var det stor enighet om i møtet. -De vil fjerne ordninger som sikrer landbruk i distriktene, gir bonden mer forutsigbarhet og som gir bonden mulighet til prisuttak i forhandlinger med matvarekjedene. Vestfold Bondelag tror ikke forbrukeren
ønsker seg et sentralisert «First-price-landbruk» og mer makt til kjedene.

Signaler til den videre prosessen 

Fylkeslederen ønsket seg signaler fra lokallaga som han kan ta med på ekstraordinært representantskapsmøte i Norges Bondelag 11. januar. Her møtes alle fylkesledere, styret i Norges Bondelag og representanter for samarbeidende organisasjoner for å vedta videre strategi og prioriteringer. Lokallaga i Vestfold er selvfølgelig opptatt av markedsordningen for korn, svin og potet som er store produksjoner her. At tilskudd til avløsning for ferie og fritid forenkles
bort, kan også få store konsekvenser for velferd, beredskap og rekruttering. Lokallaga var ekstremt tydelige på at det er helheten i jordbruksmeldinga som går i feil retning. Den vil gi sentralisering av den ene produksjonen etter den andre, og er en god oppskrift på splitt og hersk. Vestfoldbonden har nærhet til markedet og matindustrien, og vil kanskje tåle disse endringene noe bedre enn andre deler av landet, men sa klart fra at vi trenger ordninger som kan balansere
markedet.

Fra venstre: Hans Kristian Teien, leder Sandar og Strømm Landbrukslag, Kari Lise Breivik, fylkesstyret, Jan Einar Apeness, leder Borre og Undrumsdal Bondelag, Jan EGil Sølvernes, leder Botne og Hillestad Bondelag, Svein Ivar Ånestad, leder Våle Bondelag og Tor Anton Stensholt, leder Lardal Bondelag.

Fylkesleder Thorleif Müller gjennomgår foreslåtte endringer.

Nedenfor følger noen få utdrag fra Meld. St. 11 (2016 – 2017) «Endring og utvikling»:

Forenkling: 

I meldinga foreslås konkret å avvikle:

·         Tilskudd ferie/fritid. Overføre til husdyrtilskudd

·         Tidligpensjonsordningen

Til førstkommende jordbruksoppgjør:

·         Forenkle modeller for beitetilskudd (Tolking: Fjerne det generelle beitetilskuddet)

Til framtidige jordbruksoppgjør:

·         Pålegge partene å gjøre omfattende forenklinger/fjerne ordninger og begrense nye ordninger

Markedsordninger 

·         Fjerne markedsordninger for geitemelk, poteter og eple

·         Fjerne målpris på svin og innføre volummodell

·         Avvikle samvirkebasert markedsordninger på korn og egg

Se egen nettsak hos Norges Bondelag om markedsordninger

Lokalisering av kraftfôrbaserte produksjoner: 

Sitat: «Både av miljøhensyn, og for å redusere kostnadsnivået i produksjonen, mener regjeringen at de kraftfôrbaserte produksjoner i hovedsak bør finne sin lokalisering som et resultat av markedsbaserte rammebetingelser, og produsentenes egen ressursutnyttelse». 

Annet: 

–          Fjerne målet om 15% økologisk produksjon

–          Stanse finansieringen av Opplysningskontorene (unntatt for frukt og grønt)

–          Redusere til 10 kvoteregioner på melk

–          Fjerne muligheten for regionale føringer for IBU-midler (investeringsmidler gjennom Innovasjon Norge)

–          Svekke inntektsmålet i landbruket

–          Klimatiltak, men disse skal «ikke innebære økte subsidier til jordbruket» 

–          Tollvern- ikke legge om flere varer til prosenttoll

Les hele jordbruksmeldinga her