– Første steg i nødvendig snuoperasjon
Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har blitt enige med staten om en jordbruksavtale for 2022 og 2023. – Et første, viktig steg i en snuoperasjon for landbruket. Men fortsatt en vei å gå på å tette inntektsgapet, sier Aslak Snarteland, leder i Vestfold og Telemark Bondelag.
- Jeg er svært glad for at Regjeringen tar på alvor den ekstremt vanskelige situasjonen som norsk landbruk står oppe i, ved å vise klar politisk vilje til endring. Avtalen som er inngått i dag representerer starten på en helt nødvendig snuoperasjon for å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet, sier leder i Vestfold og Telemark Bondelag, Aslak Snarteland.
Etter brudd i jordbruksforhandlingene i fjor og forenklete forhandlinger i 2020, har Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag i dag inngått jordbruksavtale med Regjeringen. Avtalen bygger på at det ytes full kostnadskompensasjon, før en vekst i inntektsmulighet i 2022 på 28 400 kr. pr. årsverk. For 2023 innebærer avtalen en vekst i inntektsmulighet på 64 000 kr. pr. årsverk, der 40 000 kr. er tetting av inntektsgap mot andre grupper.
- Det er svært bra, at avtalen innebærer full kostnadsdekning i 2022 og 2023. Det skal regjeringen ha ros for, sier Snarteland. – Samtidig hadde jeg håpet at det hadde vært mulig å komme lenger når det gjelder tetting av inntektsgap, – det arbeidet må videreføres ved jordbruksforhandlingene i 2023, understreker lederen i Vestfold og Telemark Bondelag.
I avtalen prioriteres produksjonene med dårligst lønnsomhet; sau, ammeku og kornproduksjon. Dette er viktige produksjoner i Vestfold og Telemark, og Snarteland mener en slik prioritering er svært viktig.
- Jeg er mest fornøyd med at avtalen innebærer full kostnadskompensasjon, og at avtalen innebærer et inntektsløft i 2023 som en start på å tette inntektsgapet mot andre grupper. Mest misfornøyd er jeg med at kompensasjonsordningen for økte gjødselkostnader er lite treffsikker. Jeg beklager at Staten ikke kom oss i møte på vårt forslag, sier Aslak Snarteland.
Lederen i fylkesbondelaget synes det og er bra at viktige landbrukspolitiske problemstillinger som leie av melkekvoter, tak på tilskudd og dyrevelferdstilskudd skal utredes av egne grupper før det løftes inn i neste års jordbruksforhandlinger.