Bakgrunn

Bondelagene i Vestfold og Telemark har mottatt forslag til forskrift om regionale miljøkrav i
Vestfold og Telemark på høring (høringsdokumentene finner du her). Høringen er tatt opp på styremøter i de respektive
fylkesstyrene, og i møter i felles grøntutvalg (17.09.24) og kornutvalg (19.09.24). I tillegg er
høringen sendt ut til lokallagene og husdyrutvalgene i begge fylker. Vi har mottatt skriftlige
innspill fra flere lokallag, samt diskutert saken og fått ytterligere innspill i møte med
lokallagene. Dette danner et solid grunnlag for felles innspill fra Vestfold Bondelag og
Telemark Bondelag.

Vi har valgt å kommentere alle kravene enkeltvis i innspillet nedenfor. For øvrig har vi noen
innspill på generell basis, som vi begynner med.

Lavere avlinger totalt sett

Vi har forståelse for at vi står overfor en stor utfordring med avrenning av næringsstoffer fra
matproduserende arealer og at vi bønder må ta vår del av jobben. På den annen side er flere
av kravene lite forenlig med stortingsmelding 11 (2023-2024) om å øke selvforsyningen her i
landet fra 40 til 50 %, som vil si en økning i matproduksjonen på 25 %. Mer utstrakt bruk av
grasdekte vannveier og vegetasjonssoner / buffersoner vil gå vesentlig ut over det totale
matproduserende arealet, særlig i Vestfold og Grenlandsområde, med lite husdyrproduksjon,
og dermed lite nytte av de grasdekte sonene. Direktesåing er også et tiltak som normalt sett
fører til noe avlingsnedgang. Tiltakene kan også føre til mindre produksjon av høstvekster
totalt sett, som også kan ha en negativ innvirkning på total avlingsmengde. I tillegg er det fare
for at en del små skifter kan gå ut av produksjon ved krav til grasdekte vegetasjonssoner og
dråg, da det blir lite eller ingen arealer igjen å drive med hovedkulturen på skiftet.

Grasdekte arealer og driveplikt

Kravene vil medføre en god del grasdekke på arealet som kunne vært brukt til matproduksjon.
Hvis man skal kunne søke RMP for sonene kan de ikke gjødsles, og vil normalt sett ikke gi
veldig store og gode avlinger. I forskriftsforslaget er det ikke stilt noe krav til bruk eller
skjøtsel av sonene. For produsenter uten husdyr og grasutstyr ser vi for oss at mange av disse
sonene vil beitepusses. Beitepussing vil over tid føre til gjødsling av arealet og nitrofile
ugrasarter kan ta over, og i henhold til rundskriv om driveplikt vil ikke beitepussing oppfylle
driveplikten. Det må være tillatt å beitepusse kantsoner og dråg etter forskrift om miljøkrav,
uten at dette praktiseres som brudd på driveplikten.

Skjønn hos gårdbrukerne og forvaltning

Så langt det lar seg gjøre, bør forskriften konkretiseres så mye som mulig mht skjønn.
Eksempelvis erosjonsutsattedråg gir mye rom for skjønn, og hva som er erosjonsutsatt må
vurderes både av gårdbrukeren og forvaltninga. Gårdbrukeren risikerer å få trekk i tilskudd
dersom hen vurderer det ulikt fra forvaltningas vurdering. Det samme gjelder flomutsatte
arealer. Det må også legges inn rom for skjønn under hvert enkelte krav, for å gjøre dem mer
håndterbare. Slik regelverket står nå, har ikke forvaltningsmyndigheten mulighet til å utvise
noe skjønn eller handlingsrom under flere av kravene. Vi har oppfattet det slik at
Statsforvalteren ønsker å gi kommunene mulighet til å utøve mer skjønn, men vi kan ikke se
av forslaget at det er åpnet for en slik mulighet. Derfor vil det være en viktig presisering at
slikt handlingsrom tillegges. Det er viktig at det ikke bare utvises skjønn i begynnelsen etter
innføring av krava, det er mange produsenter som ikke har kontroll før det har gått 5-10 år
etter innføring, eller mer, og dette vil da like fullt være det enkelte foretaks første kontroll av
kravene på sin gård.

Halmstrigling

Det må spesifiseres i forskriften (evt. tydelig kommuniseres til forvaltningen) at
halmharving/halmstrigling er tillatt der det ellers er forbud mot
jordbearbeiding og krav om plantedekke. Halmharving/halmstrigling er et meget
viktig verktøy i et system som legger opp til stor grad av direktesåing, og redusert
jordbearbeiding. Behandling med en halmharv (spesielt om høsten etter tresking) bidrar til at
spiring av ugras og spillkorn aktiviseres og øker effekten av naturlig utvintring og evt.
plantevernmidler, samtidig med at sopp og skadedyr bekjempes mekanisk (altså et viktig
verktøy for integrert plantevern, IPV). Halmharving fordeler halmen og letter etablering av
neste års grøde. I tillegg vil halmharving framskynde nedbrytingen av halm som ligger i
overflaten slik at jordhelsen forbedres.

Utfordringen som kan bli med halmharving dersom det ikke presiseres nærmere, er at all
mekanisk behandling av jordet vil føre til forstyrrelse i jordoverflaten. (En halmharv vil f.eks.
kunne påvirke jorden i 1-2 cm dybde) Og det kan i enkelte tilfeller etter halmharving kunne se
ut som om det er utført jordbearbeiding, spesielt ved løs jord og lite plantedekke og da særlig
på et mindre område.

Muligheter for dispensasjon

I forslaget til forskriften er det åpnet for å kunne søke om dispensasjon fra krav nr. 5 (ikke
høstpløye i erosjonsrisikoklasse 3 og 4), krav 6 (minst 60 % plantedekke) og krav 7 (minst 20
% fangvekster i korn og andre åpen åkervekster). Det må åpnes for å kunne søke
dispensasjon fra samtlige krav i forskriften i særlige tilfeller. Eksempelvis ang.
kravet om vegetasjonssone der kun en mindre del av den naturlige kantsona er under 8 meter
bred. Et annet tilfelle kan være krav 4 for radkulturer, såing av fangvekster innen to uker etter
høsting. Det kan være både vær og høstingsmessige utfordringer som gjør dette kravet
utfordrende å innfri enkelte år.

Både for økologiske produsenter og såkorndyrkere er pløying en viktig metode for å bekjempe
ugras. Slike ulike produksjoner og produksjonsmetoder bør også hensyntas i regelverket,
enten ved et generelt unntak fra enkelte krav eventuelt en smidig dispensasjonsbehandling.
Dispensasjonsmyndighet bør legges til kommunen, slik at prosessen er rask og smidig.

Evaluering av forskriften og virkninger

Vi forslår at forskriften tas opp for en evaluering opp mot hensynene den skal
balansere (landbruk over hele landet, matsikkerhet og beredskap, bærekraftig
landbruk, økt verdiskapning og økt matproduksjon) etter f.eks. 3 eller 5 år, og at
en slik evaluering legges inn som et punkt i forskriften for å sikre at det faktisk
gjennomføres. Dette vil være tidlig i forhold til å se endringer i miljøtilstanden i vann, men
man kan undersøke eventuelle strukturendringer, agronomiske utfordringer som har dukket
opp, hvilket utslag det har gitt på matproduksjonen (større/mindre enn forventet) og
økonomiske virkninger. Har mindre høstpløying ført til mer bruk av plantevernmidler? Har
økt bruk av fangvekster ført til økt bruk av plantevernmidler, evt. mer pløying?

Økonomisk kompensasjon

Tiltakene vil være til dels svært kostnadskrevende å gjennomføre for den enkelte bonde, og vil
økonomisk slå ulikt ut fra gård til gård, og i ulike produksjoner. De fleste tiltakene innebærer
mer jobb for gårdbrukerne, og potensielt lavere avling, og dermed mindre inntekter. I dag
omfattes en del av tiltakene av regionalt miljøprogram, hvor det kompenseres med
økonomiske virkemidler. Jo flere som søker om tilskudd for gjennomføring av tiltak her, jo
lavere blir satsene fordi tilskuddet avsettes fylkesvis FØR det er omsøkt.

Vi vet det er satt ned en gruppe som vurderer RMP-tilskuddene i lys av miljøkravene nå, men
signalet fra både Vestfold Bondelag og Telemark Bondelag er klinkende klart: Den
økonomiske kompensasjonen for tiltakene må opprettholdes når det blir krav!
Bøndene produserer mat til befolkningen, dette er et samfunnsoppdrag. Det er også et
samfunnsoppdrag å ta vare på miljøet rundt oss, men dette er kostbart og vi mener den økte
kostnaden det medfører må betales av storsamfunnet. Det må enten innføres en egen
støtteordning med midler for regionale miljøkrav, eventuelt så må RMP-potten styrkes
betraktelig, slik at tilskuddssatsene kan opprettholdes ved økt etterspørsel som følge av
innføring av krav.

En annen side av denne saken er produksjonstilskuddet. Vi mener at man må kunne
søke om produksjonstilskudd for hele skiftet, uavhengig av grasdekte soner, da
det kan ramme enkeltbønder i stor grad. Dette bør også synliggjøres et sted i
forskriften, eventuelt tydeliggjøres både for gårdbrukere og forvaltning slik at ikke det blir
tilfeldig fra kommune til kommune hvordan dette praktiseres.

Mange produksjoner drives i dag på en måte som gjør dem svært sensitive for økte kostnader.
Dette peker også i den retning av at kravene må kompenseres økonomisk, slik at ikke
enkeltproduksjoner må gi tapt.

Kravene kan føre til et investeringsbehov for enkeltbønder, dette er ikke hensyntatt i
kostnadsberegningene i NIBIO-rapporten. Både mht direktesåing, men også utstyr for å
anlegge og skjøtte grasarealene som skal anlegges mange steder. Det er ikke overalt det er
tilgang til å leie inn andre bønder til å gjøre jobben.

Direktesåmaskin. Foto: Hans Jørgen O. Røren

Innspill til de enkelte miljøkravene:

Miljøkrav i korn, oljevekster, åkerbønner, og fôrmais

Krav 1: det skal ikke jordarbeides nærmere enn 2 meter fra nedløpskummer for
overflatevann

Dette kravet virker gjennomførbart. Det kan med fordel presiseres i forskriften at det
er tillatt med punktsprøyting av problemugras.

Krav 2: Erosjonsutsatte dråg skal ikke jordarbeides om høsten
Dvs:
• Minst 6 meter bredt grasdekke (‘grasdekt vannvei’), hvor vannveien ligger i midten,
eller
• Minst 20 meter bred sone med stubb, hvor vannveien ligger i midten

Det første punktet, grasdekt vannvei, kan være ganske krevende å gjennomføre i praksis, og
veldig mange vil nok heller ende på det andre punktet, 20 meters sone med stubb. For dem
som har utstyr for direktesåing, eller tilgang på å leie inn dette, kan det være en god løsning.
Det kan skape en del forvirring at buffersoner langs vassdrag, flomutsatte arealer og
erosjonsklasse 3 og 4 kan harves lett før de sås med høstkorn, mens dette ikke er tillatt i
erosjonsutsatte dråg. Det bør være tillatt med lett høstharving før såing i drågene,
det vil være en forenkling, både teoretisk og praktisk.

Definisjonen på hva som er innenfor begrepet direktesåing, kan også spisses noe for å unngå
misforståelser. Vil f.eks. StripDrill, som lager sårader, være innenfor?

For bønder uten tilgang på direktesåmaskin, kan et 20 meters bredt belte med stubb utgjøre
en stor del av et jordet, og vanskeliggjøre rasjonell drift mht jordarbeiding om høsten,
avhengig av retning på dråget i forhold til pløyeretning. Mange vil kanskje ende med å la hele
jordet med dråg ligge upløyd om høsten.

Det kan også være vanskelig å definere hva som er et erosjonsutsatt dråg, her vil det kreves
skjønn både av gårdbrukerne, men også av forvaltningen. Det er derfor svært viktig at det
kommuniseres noen retningslinjer som gjør at gårdbruker og forvaltning kan enes om hva
som er et erosjonsutsatt dråg og ikke, for å unngå misforståelser / feiltolkninger av
regelverket, den ene eller andre veien.

Vi foreslår at det legges inn et tredje valg for dråg, evt. at valget med grasdekt
vannvei byttes ut med at det kan anlegges en bredere vegetasjonssone i enden av
dråget, mot kanten av jordet. Denne sonen vil da motta og bremse store deler av
avrenningen fra dråget. Dette vil gjøre at bonden får flere valgmuligheter i forhold til hvilke
maskinlinje som er tilgjengelig for den enkelte. Et større område med grasdekke i utløpet av
dråget vil effektivt hindre avrenning fra jorde.

Hva med dråg som har utløp inne på jordet? Der erosjonen fører jord fra et sted til et annet
inne på jordet.

Krav 3: Det skal være buffersone langs vassdrag som mottar avrenning fra fulldyrka jord

Her gis det et valg mellom å ha grasdekt sone på 6 meter, eller ha et minst 20 meters bredt
belte som ikke høstpløyes. Grasdekke vil medføre at en del jord som kan brukes til å dyrke
mat, ikke kan benyttes til dette. Det er positivt at det legges inn et valg om å ha åker i stubb i
stede for grasdekke, dette skaper mer fleksibilitet. I stubb-beltet er det mulighet for lett
høstharving før såing, som vi også ser positivt på. Vi tenker at dette kravet er greit å
gjennomføre i praksis.

Det må kunne gjøres en praktisk tilnærming her, evt lages et generelt unntak
hvis kun små deler av den naturlige kantsone er smalere enn 8 meter. F.eks. hvis
under 5 % av den totale naturlige kantsonen på et jorde er smalere enn 8 meter, behøver man
ikke å anlegge vegetasjonssone der. Jf. Punktet om dispensasjon, bør det også vurderes om
dette kravet skal kunne dispenseres fra i enkelttilfeller.

En utfordring med slike vegetasjonssoner i bynære områder, er at de kan bli benyttet som
turstier. Dette kan være krevende mht. sprøyting av tilgrensende arealer, og når
vegetasjonssonen slutter og åkeren fortsetter. Da vil folk benytte dyrka areal til å gå videre på.

Krav 4: Vassdragsnære arealer som er flomutsatte skal ikke jordarbeides om høsten

Kravet virker gjennomførbart i praksis, MEN vi vil påpeke at også dette kravet stiller relativt
stor grad av skjønn hos gårdbruker og forvaltning. For øvrig ser vi positivt på at lett
høstharving før såing er tillatt her også.

Krav 5: Ikke jordarbeide i erosjonsklasse 3 og 4 om høsten

Kravet virker i stor grad gjennomførbart i praksis, men kan gå hardt utover enkeltbønder,
med mye bratte arealer. Det er også utfordrende med skillene i erosjonsklasser innad på
enkeltjorder. Noen jorder har små flekker med erosjonsklasse 3 eller 4 og for praktisk drift vil
man med kravet la alle disse jordene ligge upløyd. Her bør det i kravet kunne åpnes for
en praktisk tilnærming på jorder som i hovedsak ligger i erosjonsklasse 1 eller 2,
men med små flekker med erosjonsklasse 3 og/eller 4. F.eks. at dersom det er arealer
under 5 dekar med erosjonsklasse 3 eller 4 inne på et større jorde, slår ikke kravet inn. Evt.
sette at en prosentsats av det totale arealet på jordet må være erosjonsklasse 3 eller 4 før
kravet slår inn. Alternativt må det tydeliggjøres som en dispensasjonsadgang.

En annen utfordring her er at ikke alle bønder er kjent med erosjonsklasseskillene innad på
jordene sine, og det kan være krevende å skille de ut på jordene i praksis ifht kartlagene. Her
må det kunne utvises noe skjønn/praktisk tilnærming når det skal kontrolleres.

Krav 6: Minst 60 % av arealet skal overvintre med plantedekke eller i stubb

Virker noe sjablongmessig å sette et 60/40 krav, og vi håper det kan være noe rom for
skjønn her av praktiske årsaker mht. størrelsen på jordene blant annet. Det bør
gis rom for å ende på eksempelvis 57/43 på grunn av sammensetning av de ulike skiftene.

Krav 7: Fangvekster eller andre høstsådde vekster, etter lett harving eller direktesåing, på minst 20 % av arealet med korn, oljevekster, åkerbønner eller fôrmais

Vi vil understreke at det er veldig positivt med en valgmulighet her, og at dette må beholdes.
Vi mener likevel at høstsådde vekster som skal være hovedvekst påfølgende år bør inngå i
dette kravet, forutsatt at disse vekstene etableres med de samme metodene som tillates brukt
til etablering av fangvekster, dvs. direktesåing eller ved lett høstharving der det er tillatt.
Høstsådde vekster blir i all hovedsak etablert uten tildeling av gjødsel. Det kan også settes
som et vilkår at N-gjødsling ikke er tillatt for høstsådde vekster, for å sikre dette. Vi er
selvfølgelig klar over at dette da ikke vil få RMP-tilskudd som fangvekst.

Høstsådde vekster som er hovedvekst året etter og er sådd med redusert jordarbeiding vil gi et
lavere klimaavtrykk enn å benytte fangvekster. Årsaken til det er blant annet at en del
fangvekster må sprøytes ned med glyfosat/Roundup om våren, og det vil sannsynligvis kreves
enda mer jordbearbeiding før etablering av ny vekst.

Å stimulere til etablering av høstvekster vil også være positivt i forhold til regjeringens mål
om 25 % økning i matproduksjonen.

Forskriften formål er å forsterke innsatsen mot forurensning fra jordbruk (…) ved å bevare
jord og næringsstoffer på jordbruksarealene. Avrenningen vil ikke være noe større fra
høstsådde vekster enn fra fangvekster sådd på de samme arealene.

Å tillate og benytte høstsådde vekster som skal høstes påfølgende år på 20 % av arealet vil
kunne føre til en positiv innstilling til regelverket for bonden. Det vil også gjøre det lettere for
bonden å investere i en direktesåmaskin, noe som igjen er på å bedre forholdene enda mer i
fremtiden.

Vi mener at en slik tilnærming til kravet vil gagne både bonden og miljøet både på kort og
lang sikt, og ser ingen negative sider ved dette. Vi tenker også at dette vil være et punkt som
virkelig kan føre bonden en ny vei, med nye teknikker.

Løkstrenger. Foto: Amund Kind.

Miljøkrav i radkulturer

Krav 1: det skal ikke jordarbeides nærmere enn 2 meter fra nedløpskummer for
overflatevann

Dette kravet viker gjennomførbart. Det kan med fordel presiseres i forskriften at det
er tillatt med punktsprøyting av problemugras.

Krav 2: Erosjonsutsatte dråg skal ha minst 6 meter bredt permanent grasdekke

Dette kravet virker veldig utfordrende å innfri. Det vil skape svært store utfordringer for den
praktiske driften. Eksempler på aktuelle praktiske problemstillinger

• Kan være krevende i forhold til vekstskifte med korn
• Kan medføre at større arealer enn akkurat 6 meter brede grassoner utgår fra driften av
  praktiske årsaker (vendeteiger, utforming på jordet, små arealer blir delt opp mv.)
• Store utfordringer i forbindelse med sprøyting
• Utfordringer med ugrasskontroll i slike soner
• Utfordrende med plasting i kulturer der dette benyttes, da rendene deles
• Insekter får mer «kant»-arealer. Kan være utfordrende i enkeltkulturer, som f.eks. i
  gulrot pga. gulrotsuger

Bondelagene i Vestfold og Telemark ønsker at dette kravet utgår i sin helhet.

Dersom det må innføres krav i dråg i radkulturer foreslås det at det kan lages en
bredere vegetasjonssone ved enden av dråget (slik som også er forslått for kravet i
korn), i stede for grassone i hele dråget.

Også vekstskifte mellom grønnsaker og korn vil bli negativt påvirket, da en del arealer ikke
lenger vil være egnet til grønnsaksproduksjon, hvis for eksempel kravet til grasdekke i dråg
blir stående. Dette vil igjen føre til enda større press på de beste arealene, og dårligere
vekstskifte både i korn og i radkulturer.

Krav 3: Buffersone mot vassdrag

Denne er i utgangspunktet overkommelig og praktisk gjennomførbar, men må kompenseres
økonomisk, da det vil gå ut en del arealer som det kunne vært produsert mat på. Det må
kunne gjøres en praktisk tilnærming her, evt. lages et generelt unntak hvis kun
små deler av den naturlige kantsone er smalere enn 8 meter. F.eks. hvis under 5 %
av den totale naturlige kantsonen på et jorde er smalere enn 8 meter, behøver man ikke å
anlegge vegetasjonssone der. Eller hvis under 5 meter (i lengderetning) av den totale
kantsonen langs et jorde er smalere enn 8 meter, behøver man ikke å anlegge
vegetasjonssone. Jf. Punktet om dispensasjon, bør det også vurderes om dette kravet skal
kunne dispenseres fra i enkelttilfeller.

Krav 4: Fangvekster på minst 80 % av arealene som er høstet før 15. august, innen to uker
etter høsting

Denne virker i utgangspunktet overkommelig, men også her må det åpnes for å kunne
søke dispensasjon både fra det totale prosentkravet og fristen på innen to uker,
ved f.eks. krevende vær- og innhøstingsforhold.