Hønsehirse – igjen – HVA KAN DU GJØRE?

Med et par tusen frø per plante skjer oppformering dramatisk fort, planta trives særlig godt når kulturplantene ikke trives enten det er tørt eller vassjukt (den tåler godt anaerobe forhold).

Spørsmålene NLR VIken har fått har først og fremst dreid seg om hva en gjør når det er så mange planter at det ikke er praktisk mulig å luke den vekk, i alle fall ikke om en må fjerne hele planta med rot. Dessuten har det vært spørsmål om muligheter for bruk av kjemiske midler, pussing og hva gjør en neste år.

Ikke vente så lenge som dette før du bekjemper hønsehirsa!  Foto John Ingar Øverland

Dette gjør vi (hentet fra NLR Viken):

 

Korn og andre kulturer

Alle åkrer må sjekkes, ta med en kikkert så sparer du tid, den som ikke går i åkeren tar en vanvittig stor sjanse som kan koste veldig dyrt.

Luking der det er overkommelig, dra opp planta slik at den tørker ut, aksene må ut av åkeren og brennes.

Store bestander, store roser, som ikke er mulig å luke bør sprøytes med glyfosat, i våre forsøk fant vi at det drepte 93 % av frøene, da er det fremdeles mange spiredyktige frø men det gir likevel et bedre resultat enn å ikke klare å luke vekk bestandet.

Bygg kan treskes og leveres når glyfosat er benyttet i moden åker like før tresking (ca 10 dager før), da må en regne med at det ligger igjen noen spiredyktige frø i høstemaskinene.

Brukes glyfosat i andre kulturer kan disse ikke høstes, det vil si at felter som er sprøytet må en kjøre rundt, men det vil være bedre å ta det tapet i år og få mindre problemer seinere.

Frø av hønsehirse spirer ikke om høsten, den krever en hvileperiode hvor frøet blir tørt. Med erfaring fra frøavl hvor en ønsker å bli kvitt spillfrø mener vi at areal med hønsehirse ikke bør pløyes eller harves etter høsting. Harving letter ikke spiring av spillfrø av noen arter! Dersom arealet pløyes om høsten må en anta at frø konserveres og vil kunne overleve lenger enn om det blir
liggende upløyd til våren. Frø som ligger på jordoverflata er dessuten mer utsatt for div sopper, eller bli spist av diverse insekt.

Hønsehirse i eng og beite
På arealer hvor det finnes store mengder hønsehirse må en regne med at noe vil spire i eng og beite. Det er vikt å få god vekst i kulturplantene slik at de konkurrerer godt med hønsehirsen men uansett når arealet blir slått eller beitet kommer det lys til, da får hønsehirseplantene voksemuligheter og hurtig sette nye aks. Tørke som hemmer grasvekster vil gi god vekst av hønsehirsen. Ikke
la det gå lang tid mellom hver høsting av gras der det er hønsehirse i enga, med slått 3 ganger i sesongen antar vi at hønsehirsen ikke får modne frø.

Hønsehirsefrø skal ikke overleve i ensilasje dersom den lagres i minst 8 uker.

I beite bør en gå over å luke vekk planter som kommer opp, vi ser at dyra ikke ser ut til å like hønshirse og derfor lar den bli stående. Hønsehirsefrø som dyra spiser vil neppe overleve så sant oppholdstida gjennom dyra er lenge nok.

Hønsehirse i grasfrøeng

I ei tett grasfrøeng får hønsehirse små muligheter for å etablere seg, men en skal være spesielt oppmerksom i førsteårsengene i de artene som høstes tidlig, engrapp, engsvingel, sauesvingel, rødsvingel og strandrør. En bør uansett gå over arealene i sesongen for å sjekke, i rødsvingel kan Agil eller Focus Ultra benyttes, og bør benyttes om det er hønsehirse på arealet.

Jordekanter
Jordekantene er en stor utfordring, der har vi i utgangspunktet ikke tillatelse til å sprøyte, pussing fører hurtig til skyting av nye aks, en bør rett og slett luke vekk plantene sjøl om det kan være en kjempejobb å gjennomføre.

Last ned oppdatert brosjyre om bekjemping av hønsehirse