Halve sannheten om drøvtyggerne
Siden jeg har vært bonde i 40 år, halve tida som økologisk melkebonde, har jeg noe å si om kretsløpet. Fotosyntesen har i alle år sørget for en perfekt balanse, inntil nå. Mengden med karbon i verden er konstant, det er grunnlaget for alt organisk liv på jorda. Feilen er at vi har svidd av for mye på kort tid, så for lite ligger lagret i jorda og for mye har havnet i lufta og i havet.
Vi har hatt et ganske stabilt klima på jorda i 6000 år, og planter og dyr har tilpasset seg dette. Ikke minst er beitedyra våre avgjørende for den floraen vi finner i dag. Det er viktig å forstå denne balansen: Fotosyntesen i plantene sørger for å ta karbon fra lufta, dyra spiser det, lagrer det meste i kroppen og slipper noe metan ut ved fordøyelsen. Denne brytes ned igjen til karbon for plantene. Om dyra ikke benytter dette fôret, vil plantene visne og frigjøre karbonet likevel og til ingen nytte. Man fjerner ikke karbon fra kretsløpet ved å fjerne verken elgen eller kua, heller ikke ved å la jordene gro igjen. I de vedtatte beregningene er karbonopptaket i jord og skog ikke med, bare utslippene. Dermed mister man halve sannheten om drøvtyggerne.
Beiter er viktige områder for biologisk mangfold, spesielt for insektene som vi er så avhengige av. Gjødsel fra dyra og et godt vekstskifte gir mer humus i jorda som igjen blir mer fruktbar og tåler mer av både flom og tørke, dessuten bidrar til lagring av karbon. Dette gir gode muligheter for å dyrke mer også av korn og grønnsaker. Kua er ikke problemet, den er en viktig del av løsningen.
Landbruket er den eneste sektoren som faktisk fungerer som et kretsløp. Dette må man verne om og videreutvikle, ikke bygge det ned. Med enda mer kunnskap kan vi i landbruket forbedre opptak av karbon og bidra til mer co2-fangst enn noe annet «månelandingsprosjekt». Landbruket utvikler seg stadig og vi skal være med å redusere våre utslipp videre, men vi kan ikke brukes for å rette opp enorme utslipp i andre sektorer.
Norske bønder står klare til å dyrke mer grønnsaker hvis markedet ber om det, men å dyrke det på en økologisk måte blir ikke enkelt uten husdyr. Det er også begrenset hvilke sorter som kan dyrkes her i landet, så resultatet kan fort bli mer import, og dermed større klimautslipp. I mange land er vannmangel allerede et problem, og det brukes mye sprøytemidler. Avskoging er et problem i store deler av verden, i Norge er det gjengroing som er problemet.
FNs klimapanel har sagt tydelig at hvert land må ta vare på sin egen evne til å produsere mat. Nettopp global matproduksjon er det første som blir truet med et varmere klima.
I Norge har vi svært lite matjord og i en krisesituasjon kan vi bare produsere nok mat til halvparten av innbyggerne. Da kan ingen med vettet i behold foreslå at vi skal legge deler av det norske landbruket brakk. Verre matsvinn kan jeg ikke tenke meg. Her har generasjoner slitt i steinrøysene og greid å dyrke opp små lapper, som i dag er blitt et moderne landbruk med trygg mat og verdens laveste bruk av antibiotika. For å mette en hel verden, kan en saktens diskutere om vi skal spise mer av maten direkte, uten å la det gå gjennom husdyra. Det vil i tilfelle gjelde spesielt gris og kylling, som spiser det samme som vi kan leve av, men å bruke det mot drøvtyggere som spiser gras blir helt feil, og noe klimatiltak er det absolutt ikke!
Å importere mer av vår mat vil med nåværende beregningsmåte gi bedre utslippstall for Norge på samme måte som om nordmenn flest legger ferien sin til Thailand, men for fremtidige generasjoner er det en katastrofe. Det gjelder å se det store bildet, og ha større ambisjoner enn å tilfredsstille snevre, nasjonale målsettinger. På veien dit må vi for all del ikke ødelegge våre muligheter for å spise oss mette i framtida.
Hans Kristian Teien, økologisk bonde og styremedlem i Sande og Strømm Landbrukslag
