Grisekafè

Høringssvarene kan leses her.

Salgskonsulent i FKA I-mek svin, Hans Hvidsten holdt foredrag med tema vekter.
Som vi vel vet kan både fôr og gris veies;
Fôret kan veies i silo med veieceller på føttene på siloen, det kan måles ved å montere synglass og nivåvokter, eller det kan monteres fôrvekt som registrer fôr inn i dyrerom.
Gris kan veies med alt fra badevekt (!) til burvekter til kameravekt. Hvorfor skal man så veie? Man skal veie for å
ha et bedre beslutningsgrunnlag! Hvis man vet hvor mye grisen spiser, drikker og vokser til enhver tid, så ser man også om det er noe galt på gang og kan sette inn tiltak.
Hans fikk mange spørsmål. Noen lurte for eksempel på om all denne automatikken ville gi mindre arbeid – men her var det ikke noe å fire på; Dere MÅ ut i fjøset!

Salgssjef Per Asbjørn Andvik kom deretter med et kort innspill om bedriften 7sense i Horten, og om muligheten av utvikling av sensorer til kraftfôrsiloer. Dette kan blir veldig nyttig etter hvert – både med tanke på dyrevelferd og miljø.

Nina Horgen holdt et innlegg om SmartHold – som kan hjelpe til med å få svar underveis i innsettet. Hun understreket at dette ikke på noen måte erstatter In-gris.
Deretter kom hun med en ganske virkelighetsorientert skisse over hvordan slaktegrisproduksjonen foregår ute hos mange produsenter i dag; Først; innkjøp av smågris og kraftfôr, deretter synsing underveis – man venter i spenning, og så slakting. Hva ble inntekta? Fører
(kanskje!) In-gris. Og så kommer de harde fakta; ‘Oi, dette kunne ha vært bedre’.

Her mente hun vi kunne ha mye å lære av kyllingprodusentene, hvor registrering av data er en
del av driften i mye større grad. Så hvorfor ikke begynne med SmartHold: Det er ikke
vanskelig –ukentlig veiing av to binger, montere vannmåler og skaffe seg max-min
termometer et en start. Målet med det hele er å få oversikt, slik at man kan gjøre en bedre jobb
i fjøset. Det er mye å spare på dette – faktisk
et helt lass kraftfôr ble det sagt. “Det blir jo dumt
for dem som selger kraftfôr” kom det fra bakerste benk. Og det er jo for så vidt sant. Nina
viste oss hvordan en kan komme i gang med registreringen – man kan få passord ved å ta
kontakt med henne.

Siste post på programmet var “Slik driver vi” med Ole Martin Hvidsten. Han drev tidligere
som kyllingprodusent, og har beholdt mye i huset som var beregnet på kylling; veldig mye av
elektronikken har latt seg gjenbruke. Ventilasjonsanlegget er nå tilpasset grisen, og
tåkekompressoren har blitt beholdt – noe som gjorde at han klarte å holde 26 grader inne i
huset ved 32 graders utetemperatur i sommer. Vi fikk se film av hvordan han veide ut (veier
ut
hver tirsdag) – og det så ikke avskrekkende ut. Gode og enkle tips til å holde oversikt og
kontroll fikk vi – en skal nok ikke se bort fra at en og annen svineprodusent kommer på
frierføtter til noen som har gammel kyllingelektronikk til salgs framover? I-mek rådgiverne
fikk også med seg nyttige innspill: Dersom noen kan finne opp en vekt der grisene kan veie
seg selv, har nok en kundekrets.

Terje Nilsen sa deretter litt om svinemarkedet, og Åse Marte Ånestad holdt et kort innlegg om
hvordan en etter hvert kan få hele driftsenheten sin under digital oversikt.

Takk til Tone Sæther for tekst og bilder.