Godt besøkt klimakveld på Holmestrand Fjordhotell

Torsdag 8. februar ble arrangementet «Klimaråd i praksis» gjennomført på Holmestrand Fjordhotell. De tre lokallagene i Holmestrand gikk sammen om et arrangement for første gang på mange år, og 40 personer møtte. Veldig hyggelig å kunne gjøre det på denne måten. Håper å kunne fortsette med slike felles møter.

Tre bruk

Blant Holmestrands-bøndene er det stor forskjell på hvor langt hver enkelt har kommet med klimaarbeidet på egen gård. Hovedformålet med kvelden var derfor at alle som møtte opp skulle få et inntrykk av hva dette er for noe, og ikke minst hva som kan være smart å forberede for å komme i gang på hjemgården.

Svein Ivar Ånestad fra NLR var kveldens foredragsholder. Han hadde forberedt å presentere tre bruk som hadde kommet i gang med klimakalkulatoren henholdsvis Thora Lisa Galleberg Christoffersen (kylling, korn/frø), Jon Andreas Johansen (gris, ammeku, korn mm) og Per Øivin Sola (ammeku, sau, korn mm). Åndestad gikk gjennom påloggingsprosessene, resultatene og aktuelle tiltak for disse brukene.

Alle tre kunne fortelle at den største egennytten med å ha kjørt kalkulatoren, var at de måtte få på plass noteringsverktøy. Med rapportene som kan kjøres derfra har man også nødvendig dokumentasjon overfor landbrukskontor og KSL, i tillegg til at mye av grunnlaget for å kjøre klimakalkulatoren da var på plass. Alle hadde også benyttet seg av tilbudet om klimarådgivning fra NLR og på denne måten fått hjelp til å få de siste brikkene på plass for å kjøre klimakalkulatoren på brukene sine.

Diskusjon – erfaringer med bruk av klimakalkulatoren så langt

Det ble stilt en del spørsmål under gjennomgangen. Det kan virke som kalkulatoren treffer bedre på enkelte produksjoner enn andre. For eksempel kan det være vanskelig å iverksette tiltak innen fruktproduksjon som fungerer like raskt og effektivt som innen annen plantekultur.

Det som er sikkert er at de fleste som har tatt i bruk klimakalkulatoren har blitt mer bevisst på egen drift, på denne måten får man mulighet til å optimalisere driften, noe som kan gi bedre resultater og mindre utslipp.

En av utfordringer med kalkulatoren er at den ikke henter korrekte tall i alle beregninger. Det er også flere systemer som ikke deler data med klimakalkulatoren. Det er utfordrende når man er godt etablert i et dokumentasjonssystem som ikke er villig til å prioritere å dele data med klimakalkulatoren.

Vi er avhengig av at våre dokumentasjonssystemer og andre som gir utslippsinformasjon om vårt bruk prioriterer dette like høyt som oss i landbruket.

Det som er sikkert er at klima er på dagsorden. Det er blitt inngått en avtale, og landbruket må holde sin del av avtalen. Klimakalkulatoren er i stadig utvikling og det er nå vi har mulighet til å komme med tilbakemeldinger på praktisk bruk, feil og mangler. Dersom man skal måles med et tall er det viktig at tallet stemmer.

Styrene i de tre lokallagene vil derfor samle erfaringer og spille det inn til fylkeslaget og direkte til de som arbeider med klimakalkulatoren, slik at produktet kan bli så bra som mulig for oss brukere. Vi har nok en jobb å gjøre for at hele landbruket skal ha tillitt til systemet.

Tilbud og informasjon om gratis klimarådgivning

Man får tilskudd til klimarådgivning.  Man må selv bestille klimarådgivning (gå inn på NLR sine sider). Man vil få en faktura etter rådgivningen. Når klimaplanen for gårdsbruket foreligger og er godkjent av statsforvalter kan man søke RMP tilskudd. Dette må skje før 15 oktober, så man får det utbetalt med tilskuddet året etter.

Eksempler på klimatiltak man kan gjøre på egen gård

Svein Ivar Ånestad gikk igjennom Bondelagets 8-punkts plan som ligger til grunn for å nå målet om å redusere utslippene med 5 millioner CO2-ekvivalenter innen 2030. Deretter tok han en generell gjennomgang av aktuelle tiltak i slutten av møtet. Her er noe av det som ble nevnt i stikkordsform:

• Egenprodusert energi. Veldig trolig at vi skal ha solceller. Tilskudd er litt vrient om dagen.
• Presis spredning av gjødsel. God gjødselplan. Drenering.
• Atfarm, enn så lenge en gratis tjeneste som gir deg tilgang på presisjonsverktøy.
• Kalking – reduserer lystgassproduksjon. Gir bedre gjødselvirkning – større avling.
• Unngå «dumping» av gjødsel. Gjødsel bør bare spres når det er plantevekst.
• Kompostering av talle. Bedre, mer stabilt jordforbedringsprodukt. Mindre avrenning. Kostbart. Tar mye plass.
• Spre husdyrgjødsel med minst mulig utslipp til luft.
• Unngå skadelig jordpakking. God justering av lufttrykk i dekk.
• Annet som gir høyere avlinger – Plantevern, vekstskifte, nye sorter, høstsådde vekster, jordbearbeiding.
• Biogass – Trippel klimanytte. Reduserer metanutslipp fra husdyrgjødsel. Erstatter fossil brensel. Klimavennlig gjødsel.
• Gårdsbiogass – sammarbeid med nabo’n?
• Fangvekster – økt tilskudd i 2023 170 kr/daa
• Biokull
• Ny klimateknologi

Til slutt i møtet ble det orientert om en planlagt «klimatur». Lokallagene i Holmestrand planlegger å arrangere en overnattingstur hvor målet er et besøk på Energigården i Brandbu. Det blir lagt opp til som en sosial happening med et par gårdsbesøk på veien. Mer informasjon kommer på ettersommeren.

Redaksjonen hos Grønt fagsenter vil takke Thora Lisa Galleberg-Christoffersen og Per Øyvin Sola for bilder og tekst til denne artikkelen.