Fullsatt sal fikk råd og tips i tørken

Stort oppmøte 

Det ble raskt klart at møterommet på Nortura egentlig var for lite da folk strømmet på. Ca 170 bønder møtte opp. Flere uttrykte at det i tillegg til det faglige programmet, er viktig og nyttig å treffe yrkesbrødre og diskutere den vanskelige situasjonen tørken gir.

Unngå slakt av produksjonsdyr 

Dette var hovedbudskapet fra mange av rådgiverne. Selv om det blir dyrere fôring i år er det enda dyrere å redusere inntektsmuligheten i flere år framover.  Generelt har storfeprodusenter lagt vekt på å produsere godt grovfôr og på den måten bruke minst mulig kraftfôr. -Nå må vi stille om hodene våre, sa Erik Brodshaug fra TINE. -Det går fint for dyra og produksjonen å fôre med en stor andel kraftfôr.
Dette har vi erfaring med fra andre deler av landet der det har vært grovfôrmangel.

Ta kontakt med egen rådgiver 

På møtet kom det fram mange tips og råd. Enhver bonde må vurdere egen situasjon og bruke det som kan være praktisk og økonomisk aktuelt på egen gård. Bøndene ble derfor oppfordret til å ta tidlig kontakt med egne fôrrådgivere. Vi vil likevel prøve å gjengi noen av mulighetene som ble nevnt:

TINE: 

• årets førsteslått har god kvalitet – ikke bruk den opp nå, men prøv å smøre den tynt utover hele året
• det er mulig å oppnå god ytelse og friske dyr med kun 30 prosent av fôret som grovfôr
• de finnes kraftfôr til passet grovfôrmangel – inneholder mye fiber og grovfôrerstatning
• ikke slakt for tidlig – «kraftfôr er ikke så dyrt som du tror»
• du må tåle at fôrbrettet er tomt
• du må bruke mer tid i fjøset – pass på at ingen blir tapere
• fanghekk og nok eteplasser er en fordel
• det kan fungere med rasjoner på 20-22 kg pr dag forutsatt riktig kraftfôr og ofte tildeling
• skaff halm!
• halm kan ammoniakkbehandles eller dypplutes for å få bedre fôrverdi
• halm kan tilsettes urea ved pressing eller i fullfôrblanderen
• halm til talle kan erstattes av kompostert rå skogsflis (Viken Skog)
• så italiensk raigras på tidlig treska arealer og håpe på en lang beitesesong utover høsten

Felleskjøpet: 

• har produkter de er trygge på at fungerer godt ved lite grovfôr – eksempel FORMEL Fiber Grovfôrmangel (andre aktører har lignende produkt)
• ta kontakt for å utarbeide fôrplaner
• har utviklet et nettsted for kjøp og salg av grovfôr og halm (se linker nederst)

Nortura: 

• gjør det de kan for å ta unna det som ønskes å slaktes nå
• meld inn dyr i god tid
• ikke ta forhastede beslutninger om nedslakting

NLR: 

Har regnet på ulike tiltak for å produsere mer grovfôr. Kalkylene kommer an på hvordan du verdsetter eget arbeid og maskinkostnader. Stort sett blir dette grovfôret dyrere enn kraftfôr, men det er aktuelt dersom man mangler minimumsrasjonen av grovfôr. Eksempler:

• Høsting av korn som grovfôr, pass på høstemetode i forhold til utviklingsstadie på kornet 
• I Vestfold vi har grønnsaksarealer som er tidlig høsta og skal sås til med fangvekst. Disse arealene er små, men har ofte vanning. Her kan det sås en blanding av tidligkorn og raigrass. Det er den som trenger grovfôr som bør ta kontakt med grønnsaksprodusentene og avgjøre hvilke vekster man trenger og gjøre en direkte avtale

NLR har egne nettsider om grovfôr, med anbefalte priser på for eksempel halm.

NLR-HMS Kriseberedskap 

Kjetil Gran Bergsholm fra NLR Viken fortalte om beredskapen de har på å hjelpe bønder i krise, uansett medlemskap. Trenger du selv noen å snakke med, eller kjenner du til andre som trenger hjelp? Se info her:

Last ned Krisebistand Brosjyre NLR-HMS

Last ned informasjon om Krise NLR-HMS

Formidling av grovfôr og halm 

Følgende nettsteder ble nevnt på møtet:

Felleskjøpets halmformidling

NLR Grovfôrformidling

 www.forformidling.no

Avlingsskadeerstatning 

Landbruksdirektør Olav Sandlund fortalte om hvordan arealtilskudd korn og avlingsskadeerstatning skal praktiseres i år. Landbruksdirektoratet har kommet med nye presiseringer utfra årets spesielle situasjon. Dette gjelder spesielt i de tilfellene der kornprodusenter enten slår korn til grovfôr eller sår en ny vekst. Regelverket er gjengitt i tidligere nettsak. Se denne.

Sandlund var tydelig på at hver enkelt bonde må avgjøre selv hva som er riktig faglig og økonomisk på egen gård. Han fortalte også at både fylkesmannens landbruksavdeling og alle landbrukskontorene vil ha folk på jobb i hele sommer.

Hva gjør Bondelaget? 

Fylkesleder Thorleif Müller la vekt på at vi nå må vise samhold og solidaritet. Bondelaget jobber nå med alle tiltak som kan bedre fôrsituasjonen. Bondelaget har tett dialog med myndighetene og vurderer løpende tiltak som kan redusere bondens økonomiske belastning. -Vi må også ta vare på hverandre og sosiale møteplasser blir minst like viktig til høsten og vinteren, avsluttet Müller.