Er kjøttkutt et godt klimatiltak?

Nei, mener årsmøtet i Telemark Bondelag. Vi har et nasjonalt ansvar for å produsere mat til egen befolkning. Da trenger vi drøvtyggere som omsetter graset til menneskemat som melk, ost og kjøtt, i de områdene i landet som ikke egner seg til å dyrke korn, grønsaker, frukt og bær. Norsk kjøttproduksjon er i verdenstoppen med lave CO₂-utslipp, og vi skal bli enda bedre.

Jordbrukets utslipp av klimagasser er allerede noe redusert siden 1990. Det er ikke norske kuer, sauer og geiter som er årsaken til økt global oppvarming. Klimagassutslippene fra husdyr har en annen effekt på global oppvarming enn utslipp fra fossile kilder. Metan, den største utslippskilden fra husdyrhold, er en såkalt kortlevd klimadriver. Mens CO₂-molekyl hoper seg opp og forblir i atmosfæren i århundrer, blir et metanmolekyl brutt ned etter i snitt 12 år. Det betyr at konstante metanutslipp over lengre tid ikke bidrar til økt metankonsentrasjon i atmosfæren – men opprettholder tilnærmet samme mengde. Denne vesentlige forskjellen mellom levetiden og effekten av metan og CO₂ i atmosfæren må tas med i vurderingen av klimatiltak.

Men vi har alle et ansvar for å motvirke klimaendringene. Landbruket skal bidra. Det har vi forpliktet oss til, gjennom egen klimaavtale med regjeringen. Avtalen gjelder for perioden 2021-2030, og landbruket vil kutte klimagassutslipp og binde mer karbon i jord ved å forbedre norsk matproduksjon, heller enn å redusere norsk matproduksjon.

Når den varsla stortingsmeldinga om norsk klimapolitikk snart legges fram forventer Telemark Bondelag at regjeringen tar høyde for kunnskap om de ulike klimagassenes effekt på kort og lang sikt, og foreslår klimatiltak som sikrer fortsatt utnytting av nasjonale ressurser til matproduksjon.

Årsmøtet 2020 i Telemark Bondelag

Aslak Snarteland

Leder Telemark Bondelag