– En stor samfunnsendring som ingen vil ha

16.01.15. Ni av ti kommuner sier nei til regjeringens forslag om å oppheve konsesjonloven og boplikten. Det er Norges Bondelag og flere andre glade for. – Å fjerne konsesjonsloven uten å erstatte den med et nytt regelverk, innebærer en risiko for samfunnet som norske kommuner nå viser at de ikke ønsker å ta, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes. Også Vestfold fylkeskommune og flertallet av Vestfoldkommunene støtter
ikke regjeringens forslag, sier fylkesleder Hans Edvard Torp.

I går var det høringsfrist til regjeringens forslag om å fjerne konsesjonsloven. Følgende leserinnlegg sto i Østlandsposten i går:

Hvem skal eie jorda?

Av Hans Edvard Torp og Elin Røed

Konsesjonsloven er et middel som skal sørge for at jorda blir brukt til å produsere mat. Regjeringa foreslår nå å oppheve denne loven uten å erstatte den med noe annet regelverk. Dette vil gjøre matjorda tilgjengelig for de som kan betale mest. Vi risikerer å gå fra produksjon til spekulasjon.

Ulike konsesjonslover har sikra verdiskapning og vekst i norske bygder i over 100 år. De har sørget for at bønder og familiene deres har kunnet eie egen jord, og hindret strategisk oppkjøp av jord i vanskelige tider. Norsk matproduksjon foregår på stadig større og mer effektive gårdsbruk. Regelverket gjør det mulig å vokse på en måte som produksjonen kan tåle. Mange ser behovet for gjennomgang og forbedring av loven og praktiseringen
av dem, men nå foreslås en fullstendig avvikling.

Landbruksministeren har sendt forslaget om å oppheve konsesjonsloven ut på høring med frist 15. januar. Vi har oppfordret fylkes- og kommunepolitikerne i Vestfold til å gi svar på høringa. Både fylkestinget og flertallet av kommunene i Vestfold uttaler at de er i mot å fjerne loven. Mange etterlyser heller en helhetlig gjennomgang med sikte på forbedringer. Dette gleder oss i Vestfold Bondelag!

Vi opplever at forslaget er ideologisk motivert, og bygger på en overdreven tro på at et fritt marked løser alt. Vi ser at konkurranse og et fungerende marked er positivt. Men et marked fungerer ikke når aktører med helt ulike hensikter og ulike ressurser konkurrerer om de samme ressursene. Konsesjonsloven isolerer markedet slik at det kan fungere mellom de som ønsker jorda til matproduksjon. Det er naivt å tro at ikke jord og gårdsbruk vil bli kjøp
opp til bosted, fritidseiendom, nedbygging eller kapitalplassering.

Dersom konsesjonsloven oppheves, oppheves også kravet om personlig eierskap. Det åpner for at aksjeselskap, eiendomsspekulanter og utenlandske pensjonsfond med helt andre ambisjoner enn matproduksjon, kan kjøpe opp norske gårder. Det blir et marked vanlige folk som ønsker å drive gård ikke har mulighet til å konkurrere i.

I Sverige ble eiendomslovgivinga avvikla nærmest over natta, og den eneste reguleringa som står igjen i dag, er forbud mot at selskaper kan eie landbrukseiendom. Dette har ført til lavere inntjening, økt gjeldspress, nedgang i rekrutteringa og kraftig redusert matproduksjon. Danmark har gjennomført mange av endringene den norske regjeringa foreslår, riktignok etter at aktive gårder hadde blitt så store at vanlige folk ikke lenger hadde råd til dem. Denne
utviklinga fører til økt fokus fra aksjeeierne på kortsiktig inntjening og hardere press på ressursgrunnlaget.

Vi ønsker et fungerende marked for omsetning av landbrukseiendommer. Da må de som har intensjoner om å produsere mat konkurrere med hverandre og ikke med spekulanter. Vi ønsker derfor å bevare og forbedre eiendomsregelverket.

Vestfold Bonde- og Småbrukarlag imot fjerning av konsesjonsloven

De har levert et informativt og grundig høringssvar.

Les mer hos Vestfold Bonde- og Småbrukarlag

Norges Bondelags høringssvar

Vestfold Bondelag har sendt høringssvar til Norges Bondelag som uttaler seg i denne saken.

Les mer hos Norges Bondelag