EAT-rapporten og norsk matproduksjon

17.01.19. I dag lanseres EAT-rapporten. En av de viktigste konklusjonene er at verden må over på et mer plantebasert kosthold fordi det gir bedre helseeffekt og er mer bærekraftig. Det er ingen tvil om at verden trenger mer mat med mindre klimaavtrykk! Hvert land må bruke sitt naturlige grunnlag for å produsere mat. Her og i noen flere artikler skal vi presentere litt fakta om hva som er bra med den norske måten å lage mat på.

Norsk landbruk sitter på løsninger for en bærekraftig matproduksjon.

Friske dyr og trygg mat er områder hvor Norge ligger helt i tet, og løsninger utviklet av det norske landbruket gir allerede resultater langt utover egne landegrenser. Sammen med Sverige og Island bruker norske husdyr minst antibiotika i verden. Langsiktig avl på friske kyr gjør at genene til den norske kua etter hvert har blitt en ettertraktet vare og eksporteres i dag til over 30 land over hele verden.

Verden trenger mer mat produsert med lavere klimaavtrykk.

Jordbruket i står i dag for 8,5 prosent av de norske klimagassutslippene. Husdyra våre står for ca. 6 prosent. 91,5 prosent av utslippene i Norge kommer fra andre kilder. Langsiktig satsing på dyrehelse, bruk av ny teknologi og god bruk av matjorda gjør norsk landbruk klimaledende. Nå vil vi bli enda bedre. I framtida kan eksport av teknologi, biologisk materiale og kompetanse bli en grønn norsk eksportsuksess. I tillegg bidrar bonden med å øke naturens
binding av karbon både på beite i utmark og innmark.

Hvert land må ta i bruk sitt eget naturlige grunnlag for å produsere mat.

Sau og kyr er de husdyra som spiser gress. Kun 3 prosent av Norges areal er matjord, og kun 1 prosent er egna til å dyrke korn og grønt. For Norge og andre land som har lite matjord hvor korn og grønt kan gro, så er det bærekraftig å ta i bruk graset til å produsere mat. Så skal vi i tillegg produsere så mye som mulig av korn, frukt og grønnsaker.

Ifølge FNs organisasjon for landbruk og bærekraft bør alle land ta i bruk sitt naturgrunnlag til matproduksjon. Nylig publiserte FN en ny rapport: The transformative potential of the right to food fast. Rapporten konkluderer med at verdens nasjoner må satse på
en nasjonal bærekraftig matproduksjon med basis i familielandbruk og bondesamvirker framfor industrilandbruk. Dette passer bra med “den norske landbruksmodellen”.

Miljøutfordringene knyttet til matproduksjon er ulike etter hvor i verden du befinner deg.

EAT peker på viktige miljøutfordringer knyttet til matproduksjon. Samtidig er det viktig å anerkjenne at maten vår produseres på svært ulike måter over hele verden både utfra ulike lover og regler og ut ifra hva naturen gir grunnlag for. Det finnes derfor ikke en felles diagnose for verdens matproduksjon. Viktige eksempler på dette er:

I mange land driver for eksempel storfeprodusenter med avskoging for å skaffe nok beiteområder, mens Norge gror landskapet igjen og trenger mer beiting for å ta vare på naturmangfoldet vårt. Dette er en av årsakene til at FNs matorganisasjon peker på at storfe i Sør-Amerika har fire ganger høyere klimaavtrykk enn kyr i Europa. Friskere dyr med mindre sykdom bidrar også til lavere utslipp.
I land som sliter med ørkenspredning er et høyt forbruk av ferskvann til husdyrhold en stor miljøutfordring, mens i Europa er vanntilgangen rikelig.
EAT problematiserer at store deler av verdens areal går til matproduksjon. Men i Norge sliter vi med at arealer med matjord ikke tas i bruk, og det er et mål å øke bruken av norsk matjord.

Klimagassutslipp i norsk landbruk skal reduseres, men fossile klimagassutslipp kan ikke sidestilles med naturlige klimagassutslipp.

Maten vår produseres i og av naturen. Mesteparten av klimagassutslippene fra norsk landbruk kommer ikke fra bruk av bensin og fossil olje, men fra naturen selv. Fra husdyra som fordøyer maten og matjorda som blir dyrka. Disse utslippene kan ikke kuttes på samme måte som utslipp fra en bilmotor eller en oljefyr, men vi jobber hardt for å redusere utslippene så mye som mulig. Klimagassutslipp fra matproduksjon kan aldri bli null. Det kan bruken av fossile ressurser. Jordbruket
har som mål å bli fossilfritt i 2030.

Hvor kommer klimagassutslippene fra?

Norske klimagassutslipp fordelt på kilde (oppgitt i mill. tonn CO2-ekvivalenter):

Totale utslipp: 52,7 i 2017

· Olje- og gassutvinning: 14,7 (28 prosent)

· Industri og bergverk: 12,1 (23 prosent)

· Energiforsyning: 1,9 (3 prosent)

· Oppvarming i andre næringer og husholdninger: 1,0 (2 prosent)

· Veitrafikk: 8,8 (17 prosent)

· Innenriks luftfart, sjøfart, fiske: 7,0 (13 prosent)

· Jordbruk: 4,5 (8,5 prosent) herav utslipp fra husdyr: 3,2 (6 prosent)

· Andre kilder: 2,9 (5,5 prosent)

https://www.ssb.no/klimagassn/