Den reelle beredskapen ligger i en høy løpende produksjon av mat!

Dette var den klare beskjeden fra leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming, da han stilte som innleder på fagkveld om korn i regi av Vestfold og Telemark Bondelag og Norsk Landbruksrådgiving Viken. Fagkvelden hadde en næringspolitisk del med fokus på korn- og matproduksjonen fremover, og faglig del med innledere fra NLR Viken og fra Tønsberg kommune. På vegne av arrangørene ønsket leder i Kornutvalget i Vestfold og Telemark Bondelag, Hans Jørgen Olsen Røren velkommen til møtet.

I sitt innlegg brukte Bjørn Gimming mye tid på den svært spesielle og tragiske situasjonen som har oppstått som en følge av Russlands angrep på Ukraina. Gimming gav uttrykk for av situasjonen er svært uforutsigbar, og at det vanskelig å si hvordan matforsyningssituasjonen vil bli påvirket av det som skjer i Europa nå. Han understreket at den reelle beredskapen ligger i en høy løpende matproduksjon. Det kan produseres mer mat i Norge, men det må være økonomisk trygt for bonden å gjøre det, sa lederen i Norges Bondelag.

I sitt innlegg brukte Gimming og mye tid på den enorme kostnadsveksten som rammer store deler av verden, – også landbruket i Norge. Kostnadsveksten  var svært stor og før angrepet på Ukraina, krigen har forsterket veksten ytterligere. Norges Bondelag har brukt svært mye tid siden sommeren 2021 på å finne fram til treffsikre kostnadskompenserende tiltak, og Gimming mener at kostnadskompenserende tiltak samlet nå nærmer seg 3 milliarder kroner. Han gav og uttrykk for at sittende regjering har svart ut kostnadskompenserende tiltak på en helt annen og bedre måte enn forrige regjering. Det vil være behov for kostnadskompenserende tiltak i lang tid fremover, og Norges Bondelag følger situasjonen nøye.

Fra salen ble det gitt klart uttrykk for at regjeringen ganske fort må gi konkrete løfter om bedre økonomiske rammevilkår. Signalene fra regjering så langt blir av mange oppfattet som for vage, og resultatet kan bli en lavere matproduksjon i Norge i 2022. Bjørn Gimming kommenterte det med å si at han legger til grunn at regjeringens garanti for økonomisk sikkerhet i matkornproduksjonen kommer allerede i Statens tilbud denne våren.

Jobb nr. én for Norges Bondelag er å sørge for at årets jordbruksoppgjør blir et oppgjør som betyr en kraftfull start for tetting av inntektsgap,- understreket Bjørn Gimming. Oppgjøret må skape fornyet optimisme i næringa!

I sitt innlegg poengterte Gimming at det og er behov for å få til endringer på toll som beskytter norsk produksjon bedre enn hva som er tilfelle i dag. Han gav og uttrykk for at det er behov å få til endringer i kjedemakten i dagligvarehandelen.

Den faglige delen av møtet bestod av fire temaer. Først ut var Ingvild Evju fra NLR Viken som satte fokus på økonomien i dyrkingen av mathvete. Hun gav blant uttrykk for at det er viktig å tilpasse gjødselmengden til det som er gårdens avlingspotensiale, og at 2022 ikke er året hvor en skal “eksperimentere” med økt gjødsling for å maksimere avling. Evju presenterte økonomiske beregninger som viser at det er lønnsomt å dyrke mathvete hvis en ser det over flere år, kontra å gå over på et annet kornslag.

I sitt innlegg viet hun blant annet tid til hva som bør være rett gjødslingsstrategi for mathvete. Evju gav klart uttrykk for at det bør gjennomføres en normal vårgjødsling. Et godt utgangspunkt er normgjødsling, noe som for en del vil bety nedgang i brukt gjødselmengde. Å dele opp gjødslingen var og ett av flere gode råd fra Ingvild Evju. Igjen så er det viktig å være bevisst på eget avlingspotensiale, – og det er bedre å bruke noe mer gjødsel på de skiftene en vet gir god avling, enn på skifter hvor en erfarer at avlingene stort sett er mindre. Er du i tvil så bruk rådgivingstjenesten før du går i gang med våronna!

Fra Tønsberg kommune stilte Miguel Segarra Valls som hadde temaene jordbruk, vannmiljø og regelverk. Segarra Valls gav en grundig innføring i temaene, supplert med godt illustrerende plansjer. Han fokuserte blant annet på tilstanden i vannområde Auli vassdraget og vannområde Horten – Larvik. Avrenning fra jordbruksarealer har både agronomiske og miljømessige utfordringer. Segarra Valls var og innom regelverk for lagring og bruk av husdyrgjødsel.

Julie Wiik fra NLR Viken delte erfaringer fra Akersvannprosjektene med forsamlingen. I prosjektene er det gjort flere tiltak for å redusere skadelig miljøpåvirkning i Akersvannet. Hun pekte både på hva som kan virke motiverende for å gjennomføre miljøtiltak i egen gardsdrift og hva som kan være barrierer for å gjøre det. Sterke økonomiske insentiver som reduserer risikoen ved ulike miljøtiltak, informasjon og kunnskap virker motiverende for å gjennomføre miljøtiltak, mens byråkrati og oppfatning av at miljøtiltak er brysomt, er eksempel på barrierer.

Siste tema på fagkvelden var dyrking av fangvekster og hvordan man får god effekt av slike vekster. Silja Valand fra NLR Viken gav en god innføring om temaet. Innledningsvis poengterte hun at det viktigste med fangvekster er å holde matjorda på plass. I tillegg har fangvekster og en del andre fordeler, men dyrking av fangvekster har og visse ulemper. Valand gav blant annet uttrykk for at det er viktig å være bevisst på hvilke slag fangvekster man velger. Det er forskjell på vinterherdige og ikke vinterherdige vekster, men i mange tilfeller kan en kombinasjon av disse være en god løsning. Valand oppfordret til at man velger norskavlet frø, på den måten unngår man å få inn f. eks. frø av hønsehirse. Dyrking av fangvekster kvalifiserer forøvrig for tilskudd over RMP ordningen .

Med over 70 fremmøtte må en kunne slå fast at det var stor interesse for fagkvelden på Melsom videregående skole.