Budsjettnemnda har lagt fram grunnlagsmateriale til årets jordbruksforhandlinger.
I dag la Budsjettnemnda for jordbruket frem grunnlagsmaterialet for årets jordbruksforhandlinger.
Tallene viser økte inntekter i flere produksjoner, særlig melk, men også kylling, enkelte grønnsaker og poteter. Samtidig viser tallmaterialet betydelige forskjeller mellom produksjoner.
Lederne fylkesbondelaga i Vestfold og Telemark kommenterer det framlagte tallmateriale på denne måten:
Trude Flatland, leder i Telemark Bondelag:
Det er bra at inntektsgapet blir tetta raskare enn forventa, men det er viktig å hugse på at tala som ble lagt fram i dag, er snittal for landbruket som heilhet. Her er nokon som ligg høgare, nokon rett rundt sammenligningsgruppa og andre under.
Det er nokre produksjonar som sidan sist oppgjer har vore med på å dra opp snittet betydeleg. Det har vore ei ganske betydeleg auke i etterspurnad og sal av norsk mjølk og grønt som er veldig gledeleg. Produsenter har klart å fulgt opp auka etterspurnad med auka produksjon som gjev meir volum til ein betre pris for bonden. Det må me bare vera svært godt fornøgde med, og at dei har gjort eit solid hopp på inntektssida er dei vel unt.
Det er andre produksjonar som er i ein heilt anna marknadssituasjon. Der ser me at økonomien også er ein heilt annan, som eks ammeku / storfekjøttproduksjon og sau/lam. Viktige og forholdsvis store produksjonar i Telemark, som er eit fylke med store areal egna for gras og beite. Eg er glad for at storfekjøtt og sau/lam blei nevnt spesielt som prioriterte produksjonar i Bondelagets resolusjon ( frå representantskapsmøte i mars). Det blir viktig for oss i Telemark Bondelag og presse på for at sau/ lam og storfekjøtt produksjon blir lyfta i årets oppgjer.
Samtidig må me ikkje miste fokus på dei produksjonene som gjer det greit no. I den verda me lever i no er marknadssituasjonen nesten for eit augneblikksbilete å rekne. Ting kan raskt endre seg, både når det gjeld marknaden for varene me leverer, men også innsatsfaktorane me er avhengige av for å halde produksjonen på dagens nivå og oppover mot (målet på) 50 % sjølvforsyning. Det er uroleg både her og der – så me kan ikkje stoppe opp og tru “alt har ordna seg” no.
Målet vårt er ikkje å nå samanlikningsgruppa (andre yrker) på inntekt eitt år, me skal halde oss der og me skal ha med alle produksjonane dit!
Hans Jørgen Olsen Røren, leder i Vestfold Bondelag:
Jeg er veldig glad for at budsjettnemndas tall viser at inntektene øker i landbruket. Det er helt nødvendig, og det er dette vi jobber for og har jobbet hardt for å få til. Denne positive utviklingen hadde ikke skjedd uten politisk vilje og målrettede tiltak i tidligere oppgjør.
Samtidig bekrefter tallene de signalene vi har fått fra egne medlemmer, og det står også tydelig i resolusjonen fra representantskapet i mars: Bønder med ammeku og sau har ikke fått del i det inntektsløftet som andre bønder har. Disse grasbaserte produksjonene er spesielt viktige for å utnytte jordbruksarealet over hele landet, og produsere mat basert på norske ressurser. Jeg skal ikke forskuttere jordbruksforhandlingene, men hvis regjeringa mener alvor med landbruk over hele landet så må disse må få prioritet.
Og dette betyr jo på ingen måte at inntektskampen for bonden er over, at alle utfordringer i landbruket er løst eller at vi har nådd målet om økt sjølforsyning. Kostnadene for å produsere mat øker videre, lønningene til de vi sammenligner oss med går opp. Men akkurat i dag gleder jeg meg over at inntektsutviklingen for mange i landbruket er god!
