Brutal start på året
Omkring 10 produsenter i Vestfold og Agder har fått skader på veksthus eller dyrkingstuneller som en følge av det ekstreme været på starten av året. Voldsomme snømengder på kort tid, kombinert med kraftig vind, har ført til at konstruksjoner som er ment å tåle norsk vinter har kollapset. Styrelederne i Gartnerforbundet og Bondelaget, Kristian Solberg og Bjørn Gimming, besøkte fredag 12. januar to av produsentene som ble hardt rammet av uværet. De hadde også med seg forsikringsekspert Aina Bratlie i Norges Bondelag, og Hans Jørgen Olsen Røren og Amund Kind fra Vestfold Bondelag.
Første besøk gikk til Ernst Skalleberg, som er blomsterprodusent i Stokke.
-Det var et sjokk som møtte oss 2. januar. Vi skulle egentlig starte med vareopptelling, men fikk plutselig ganske mye annet å gjøre, fortalte Skalleberg.
Totalt er 5.500 til 6.000 m2 veksthus ødelagt av snømassene, til tross for at disse husene har tålt minst like mye snø og vind tidligere vintre. Husene som knelte under presset skal kunne tåle snømengder på minst 150 kg/m2, og det er vanskelig å se for seg at det var slike mengder denne gangen. Spesielt ettersom det var en kald dag. Han hadde gjort slik forsikringsselskapene anbefaler og satt på varme i veksthusene, slik at mest mulig snø kunne smelte underveis. Men sett i etterpåklokskapens lys mener han selv at det kanskje hadde vært bedre å la husene stå kalde slik at snøen bare hadde blåst av. Slik det nå ble pakket snøen seg bare sammen tettere og tettere på takene.
-Likevel er det rart at ikke byggene tålte det. Det må ha vært svært spesielle forhold som gjorde at det gikk galt denne gangen, mener Skalleberg, som sammen med familie, ansatte og venner har brukt tiden etterpå til å berge det som berges kan, samtidig som han har sørget for å dokumentere godt underveis.
Det er skader for flere titalls millioner og det jobbes nå med avklaringer knyttet til forsikring.
Les mer fra befaringen hos Gartneryrket.no
Det andre besøket var hos jordbærprodusent Hans Olav Moskvil på Nykirke i Horten
Hans Olav Moskvil på Nykirke i Horten har investert i tunneler for å dyrke fram jordbær så tidlig, og trygt, som mulig. 23 av deres 34 tunneler brast sammen under snøen 1. nyttårsdag.
Det var meldt 30-40 cm snø, men på Nykirke kom det rundt en meter.
De 11 tunnelene som har greid seg er de han rakk å kappe plasten på. Selv om det er langt billigere enn å erstatte hele anlegget, er det å kappe opp plasten dyrt. Og risikofylt. Moskvil så selv hvordan tunnelene klappet sammen i løpet av sekunder. Liv og helse må gå foran alt.
– Faren min brukte en time på å komme hit. Vanligvis tar det 5–10 minutter, men det var dårlige føreforhold. Da begynte vi å kutte. Jeg hadde ikke lyst til å gå inn der alene å gjøre det, han gikk bak meg og fulgte med. Vi hadde 34 hus. Nå har vi 11, med kappa plast. Det en 16–17 mål som ligger nede og 7–8 mål som fortsatt står, sier Moskvil.
– Hvis vi skulle kappe plasten og legge på ny på dette anlegget, så koster det omtrent halvannen million. Vi kan ikke drive å gjøre det i tide og utide. Hadde det vært meldt en meter snø på forhånd, så hadde vi gjort det. Kapper du plasten, taper du den og må legge den på igjen. Du taper også tidligheten i produksjonen, og kommer ikke i gang som planlagt, sier han videre.
Normalt renner snøen av tunnelene, og på forhånd hadde de gjort det de kunne for at det skulle være plass til snøen. Moskvil forklarer at de først fikk regn i minus 4 grader, som la seg som et islag på plasten. Det gjorde at snøen festet seg. I tillegg førte vinden til at snøen samlet seg på den ene siden, og vekta dermed ble veldig ulikt fordelt.
Les mer om befaringen hos Moskvil i Bondebladet
Forsikring
Grøntprodusenter med veksthus eller tunnel har fått store skader på anleggene i snøværet, men de signalene produsentene har fått så langt fra forsikringsselskapene tyder på at det kan bli vanskelig å få forsikringen til å dekke skadene. Det er ikke nødvendigvis Norges Bondelag og Norsk Gartnerforbund enige i og understreker uansett at dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle.
-Derfor er det bra at vi i våre to organisasjoner kan gå sammen og gjøre en felles innsats for de som er rammet. Bondelaget har ekspertise på forsikring og Gartnerforbundet har ekspertise på takst og den tekniske biten. Sammen må vi få sammenstilt de forskjellige sakene og finne likheter og ulikheter. Både for å finne ut hendelsesforløp og hva som har skjedd, og for læring for fremtiden. Kanskje vi kan greie å finne og peke ut en felles faktor som var utløsende for skadene, var budskapet til de rammede produsentene. Det er viktig at vi får avklart hvordan skadene står i forhold til forsikringen først, men organisasjonene har også begynt å diskutere hvordan dette eventuelt kan løses via andre erstatnings- og tilskuddsordninger.
Husk at alle skader må dokumenteres mest mulig med bilder og hendelsesforløp.
Hva hvis det ikke er noe sikkerhetsnett?
– Dette her er jo fremtidens produksjonsmetode. Vær og vind blir mer problematisk, plantevernutfordringer har vi hele tida. Det å dyrke i et mer regulert klima, som tunnel, det er dit vi vil for å utvikle norsk bær- og grøntproduksjon. Hvis vi ikke klarer å redusere denne type risiko, så klarer vi ikke å utvikle grøntnæringa, sier Bjørn Gimming.
Det er uansett et viktig poeng at dersom det ikke er mulig å få forsikring mot slike skader, vil det også bli vanskelig å få finansiering til videre utbygging.
Som Miriam Moskvil, datter til Hans Olav Moskvil, sa:
-Jeg må for min egen del si at jeg i utgangspunktet har lyst til å gå inn i familiebedriften og bli bærdyrker. Men jeg må også si at dersom det å være bærdyrker innebærer at vi står helt uten sikkerhetsnett i saker som denne, frister det atskillig mindre. Det tror jeg nok gjelder mange unge som teller på knappene om de skal satse på denne næringen.
