Brev til EU ministeren fra grøntnæringa

Her gjengis brevet:

Grøntsektoren har ingenting å gi i artikkel 19-forhandlingene

Artikkel 19-forhandlingene mellom EU og Norge om handel med landbruksvarer har startet. Grøntsektoren berøres av forhandlingene, og vi vil med dette gi noen innspill.

Førstehåndsomsetningen av produkter fra hagebrukssektoren, dvs grønnsaker frukt, bær, blomster og poteter utgjør rundt 4150 mill kr. Dette utgjør rundt 16 % av total førstehåndsomsetning fra norsk landbruk.

Frukt- og grøntsektoren produserer varer som er viktig for den norske folkehelsa. De offisielle kostholdsrådene anbefaler og spise minst fem enheter av 100 gram frukt og grønt daglig. I dag spiser vi bare vel 300 gram. Forbruket av frukt og grønt går opp, og de norske forbrukerne uttrykker et ønske om å øke forbruket ytterligere. De uttrykker også en vilje til å bruke mer penger på frukt og grønt. Norske forbrukere ønsker
også norsk frukt og grønt når det er tilgjengelig.

Frukt- og grøntsektoren har derfor store muligheter for å ekspandere. For å benytte dette potensialet er norsk frukt- og grøntsektor helt avhengig av et solid importvern. 

Importen av frukt og grønt øker stadig, fra 2012 til 2013 økte importen eksempelvis med nærmere 16 %. Fra 2013-2014 økte importen av friske grønnsaker med 3 %. Hovedandelen kommer fra europeiske land som Spania, Nederland, Italia og Polen.  Importen av blomster og planter har økt betydelig de siste 10 årene. Den norske blomsterproduksjonen har tapt markedsandeler på opptil 40 % i denne perioden.

Lave internasjonale priser ilagt toll er fullt ut konkurransedyktig med mange norskproduserte varer på frukt og grøntsektoren, og er med på å styre prisfastsettelsen for norske grønnsaker og frukt. Dette gjelder eksempelvis kepaløk, selleri og gulrot.  Importvernet for mange produkt på grønt og frukt-sektoren er svak. Dette hindrer en økning i målpris og dermed god pris til bonden. Fram til 2010 steg målprisen på grønt
i takt med lønnsutviklingen i samfunnet. Etter 2010 har målprisen økt mindre. Det er etter hvert blitt vanskeligere å ta ut målprisene på grønnsaker. Eksempelvis økte utbetalingsprisen for tomat markant fram mot 2009, etter dette har prisene vært tilnærmet uendret.

Norge har allerede gjennom tidligere forhandlingsrunder med EU gitt betydelige konsesjoner på frukt og grøntsektoren. Fra EUs side blir disse kvotene i stor grad benyttet, mens de framforhandlede eksportkvotene fra Norge er lite brukt. Eksportkvotene for blomkål, kinakål, kirsebær, plommer og jordbær står eksempelvis ubenyttet i 2014. Man ga også EU tollfrihet for lave tollsatser, en konsesjon som ble utvidet til alle land i statsbudsjettet for 2015.

De undertegnende organisasjonene mener det ikke er rom for å gi flere tollreduksjoner eller tollkvoteutvidelser for frukt og grønt. Sektoren er sårbar og tollvernet er allerede i dag svakt for mange produkter. For at den norske produksjonen skal kunne øke i takt med norske forbrukeres økte etterspørsel, kan ikke regjeringen gi økte konsesjoner til EU gjennom de pågående artikkel 19-forhandlingene. 

Med vennlig hilsen

Per Harald Agerup,

på vegne av organisasjonene i grøntnæringa

Norges Bondelag, Norsk Bonde-og småbukerlag, Gartnerhallen, Norsk Gartnerforbund, Norges Bærdyrkerlag, NordGrønt, Norgesgrønt og Produsentforeningen av 1909