– Bønder må også ha beredskapsplaner

Flere strømbortfall de siste årene 

De siste årene har Vestfold blitt rammet av flere hendelser som vi kan kalle større eller mindre kriser. Eksempler er flom, uvær og strømbrudd. Landbruksnæringen har vist seg å være en ressurs i arbeidet med å begrense skadene. Arbeidsinnsats, maskiner og kompetanse har vært til stor nytte for lokalsamfunnet. Men moderne landbruk er også sårbart. Bønder er like avhengige av strøm, vann og mobildekning som alle andre næringsdrivende,
og må derfor ha planer for hvordan problemene kan løses hvis slik kritisk infrastruktur faller ut.

Selv om vi nå har en historisk god og stabil strømforsyning, bør vi alle være forberedt på at strømmen kan bli borte over lengre tid. I november 2016 fikk deler av Vestfold erfare det. På samme måte som offentlige organisasjoner, næringsliv og private husholdninger, bør også alle bønder tenke gjennom hvilke konsekvenser krisehendelser kan få for egen drift, og hvordan de selv kan løse problemene.

Slik beredskap er ekstra viktig for bønder som har husdyr. Hvis strømmen blir borte eller delvis borte og leverandørene må prioritere mellom kunder, vil menneskers liv og helse ha førsteprioritet. Det betyr at sykehus og andre helseinstitusjoner vil bli prioritert foran gårdsbruk. 

Fylkesberedskapssjef Jan Helge Kaiser

Fylkesmannens rolle 

Fylkesmannen i Vestfold, som har ansvar for å koordinere beredskapet i fylket, er opptatt av at det er viktig å benytte samfunnet samlede ressurser hvis det oppstår en stor krise. Bønder har utstyr og kompetanse som kan komme til nytte for eksempel til å rydde trefall, bekjempe skogbrann eller i opprydding ved akutt forurensning. Men det vil alltid være en balansegang mellom å ivareta mannskapets sikkerhet, og å kunne ta imot den innsatsen som uorganiserte frivillige
tilbyr. Fylkesmannen oppfordrer kommuner og eiere av kritisk infrastruktur, som Skagerak Energi, til å planlegge med og legge til rette for at uorganiserte frivillige vil tilby sin hjelp ved større hendelser, og hvis deres egen eiendom er berørt. Landbruksnæringen har vist seg å være til avgjørende hjelp for å begrense skader.

Bruk KSL-systemet 

Gjennom Internkontrollforskriften er alle virksomheter, også landbruk, pålagt å ha en beredskapsplan. Kvalitetssystemet for landbruket (KSL) har ingen egne pålegg, men samler lovkrav og pålegg fra myndigheter og varemottakere i ett system som bonden enklere kan forholde seg til. De alle fleste bønder bruker dette, og gjennom årlig egenrevisjon med sjekklister for ulike produksjoner (KSL-standard), er man sikret å få med seg endringer i regelverket.

Beredskapsplan er pålagt i KSL-standard 2: HMS 

De aller fleste bønder har allerede beredskapsplan gjennom KSL. Denne omhandler ofte brann, ulykker, sykdom hos bonden, vannlekkasje og feil på teknisk utstyr. De siste års hendelser og myndighetenes beskjed om at alle virksomheter må planlegge for inntil tre dages strømbortfall, gjør at nettopp strømbortfall må inn som en viktigere del av bondens beredskapsplan.

Planen må tilpasses drifta 

Det er stor forskjell på drift og på folk. Noen produksjoner klarer seg kort tid uten strøm og er pålagt å ha eget nødstrømsaggregat (eks fjørfe). Andre kan ha bedre tid på å skaffe nødvendig utstyr til midlertidige løsninger. Den enkelte må tilpasse beredskapsplanen til egen drift og eget kompetansenivå. Noen bør sikre seg med tilgang på nødstrøm, mens andre kan gjøre avtaler om hvordan
man kan skaffe.

Nyttige linker: 

Forside KSL 

Oversikt KSL-standarder (beredskapsplan er del av nr 2 HMS)

Om beredskapsplan