Årsmøte i Norges Bondelag med stort engasjement!

Årsmøtet i Norges Bondelag er godt i gang. Møtet ble innledet med hilsen til årsmøtet ved årsmøtets ordfører Elisabeth Irgens Hokstad.

I sin tale til årsmøtet var leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming innom flere temaer. Han la blant annet vekt på at vi har et krevende bakteppe med den pågående krigen i Ukraina. Krigen i Ukraina ble en avgjørende hendelse for årets jordbruksoppgjør, og at den har skapt en ny forståelse for viktigheten av norsk matproduksjon. – Framover må alle land utnytte sitt produksjonspotensiale for å sikre matproduksjon, – understreket Gimming. Han sa videre at en høy løpende matproduksjon er den beste matvareberedskapen vi har.

Gimming viet og tid til årets jordbruksforhandlinger og avtale. Det ble et historisk jordbruksoppgjør og et jordbruksoppgjør med stor kompleksitet. Det var svært viktig å få på plass full kostnadskompensasjon, lik inntektsutvikling som andre grupper og start på tetting av inntektsgap. Tetting av inntektsgap må fortsette!

-Framover må vi jobbe med våre løsninger og krav. De gode løsningene må presenteres for politikerne; hvordan utvikler vi en bærekraftig norsk matproduksjon med utgangspunkt i gårdens ressurser, – sa blant annet Gimming i sin tale. – Vi må bygge et landbruk som gjør at folk har lyst til å velge norske produkter når de legger varer i handlekurven, – fortsatte Gimming. En viktig del av denne byggingen er et landbruk med høy dyrevelferd. Dyrevelferd skal være bygget på kunnskap, og informasjonen om norsk dyrevelferd skal være bygget på kunnskap.

Avslutningsvis gav leder i Norges Bondelag uttrykk for at norsk landbruk er svært avhengig av politisk vilje. Hvordan et framtidig norsk landbruk skal se ut er helt avhengig av denne viljen. Jobb nr. 1 for politikerne er å sikre norsk matproduksjon i ei krevende tid.

Leders tale gikk over i en bred generaldebatt med mange innlegg fra engasjerte delegater. Først ut fra Vestfold og Telemark Bondelag i var Hans Kristian Berge. Hans Kristian er grønt produsent, og han brukte tida i sitt innlegg på situasjonen i grøntnæringa. Her er hans innlegg:

Ordfører, årsmøtet!

Det snakkes til stadighet om at norskandelen i landbruket må økes. Det snakkes om at økonomien må løftes og at virkemidlene skal utnyttes fullt ut. Norske industriprodusenter av grønnsaker sliter med å kjenne seg igjen i alt dette.

Mange ganger når jeg diskuterer norsk grønnsaksproduksjon i bondelagssammenheng, får jeg forklart at det ikke er så lett å favne om frukt og grøntnæringen fordi verktøykassa er så liten. Hvis vi da sammenligner med industri-siden av min gren i landbruket, har de knapt en fastnøkkel. Det disse produsentene sier må lyttes til.

Når det sies at virkemidlene må utnyttes fullt ut er det også ett tankekors at det opereres med falske tall i jordbruksoppgjøret. I ett brev fra Kontraktdyrkernes Landslag til bondelaget kommer det frem at målpris for potet kun gjelder for konsumpoteter (ca. 70 000 tonn/år). Det er oppnådd en målprisøkning på 0,90 kr/kg, noe som ville resultere i 63 mill. kr i økning av rammen. I avtalen har man imidlertid brukt hele potethaugen inklusive industripotet på 134 500 tonn som beregnings- grunnlag.  Dette gir en økning av rammen på hele 184 mill. kr. Differansen er på hele 121 mill. kr.

Nå har jeg også funnet ut at samme problematikk også gjelder for alle andre industrigrønnsaker. Her er det forhandlet frem en målprisøkning på 15%. Dette vil for gulrot alene dreie seg om en feil på mellom 10 og 12 mill. kr. Totalt kun potet og gulrot drøye 100 mill. kr.

Frukt, grønt. Bær og potet får direkte i 2023, 940 mill. kr. av den totale avtalen. Når vi da vet at feilen i kun potet og gulrot utgjør drøye 100 mill. kr. tilsvarer disse to alene over 10% av grønt sin pott.

Da kan man vitterlig fundere på om det er vi i bondelaget som er lurt til å tro at avtalen er bedre enn den reelt sett er, eller vi i bondelaget som har ønsket denne løsningen.

Resultatet er uansett det samme. Norske industriprodusenter av grønnsaker og potet ser statistisk sett ut til å få penger det aldri vil være mulig å hente ut i markedet.

Hvis det menes alvor med at norskandelen skal økes kan det ikke være noen tvil om at industri er svært viktig. Lytt til disse produsentenes innspill og ønsker!”