Inntektene i jordbruket går ned
12.04.19 Ferske tall viser at bønder som driver med korn og svin kan forvente stor inntektsnedgang i 2019. -Dette vil merkes her i Vestfold som vi er store både på korn og gris, sier leder i Vestfold Bondelag Thorleif Müller. -Dette gir trygg mat og arbeidsplasser i næringsmiddelindustrien. Skal vi fortsette med dette, må vi følge med i inntektsutviklinga til resten av samfunnet.
Budsjettnemda for jordbruket i dag la fram sin årlige oversikt over inntektsutviklinga i jordbruket i forkant av årets jordbruksoppgjør. Inntektene i jordbruket er i snitt forventet å gå ned med 23 500 kr. per årsverk i 2019. For lønnsmottakere i Norge er det forventet inntektsvekst 18 200 kr. Nedgangen skyldes blant annet at prisene på grønt, melk, kjøtt, korn, egg og potet i snitt forventes å holde seg uendret, samtidig som prisene
på viktige innsatsfaktorer som gjødsel og såfrø går opp.
Budsjettnemdas tall viser stor nedgang for gårdsbruk med korn og svin. Gårdsbruket med korn og svin som Budsjettnemda benytter som målestokk på landsbasis har gått fra en inntekt på 428 600 kr i 2017 til 308 000 kr i 2019. Et rent kornbruk har hatt en inntektsnedgang fra 194 900 i 2017 til 154 100 i 2019.
– Økonomien for kornbonden må styrkes. Kun 1 prosent av fastlandet vårt er egnet for korndyrking. Norsk matberedskap og vårt grunnlag for å ha et landbruk over hele landet, avhenger av at det er tilstrekkelig økonomi i å være kornbonde, sier Müller.
Tallene viser en god utvikling for de som driver med frukt og bær, særlig på Vestlandet. For gårdsbruk som driver med frukt og bær viser Budsjettnemdas referansebruk en forventet inntekt på 449 300 kr. per årsverk i 2019, opp fra 384 600 kr i 2017.
– Dette har vært et prioritert område for Bondelaget over flere jordbruksoppgjør. Det er fint at flere år med satsing gir resultater, sier Müller. – Samtidig er fortsatt kun om lag 5 prosent av frukt og bær som selges i butikken i dag er norske. Potensialet er fortsatt stort og jeg håper på at årets jordbruksoppgjør gir en sterk satsing på norske frukt, bær og grønnsaker, sier Müller.
Budsjettnemdas framskrivinger av forventet inntektsutvikling er basert på normaliserte regnskaper, hvilket innebærer at avlingssvikten som følge av tørkesommeren 2018 er jevnet ut. På denne måten kan inntektsutviklingen i størst mulig grad sammenlignes fra år til år. Konsekvensene av tørken påvirker heller ikke beregningene for Budsjettnemdas referansebruk, da produsert volum for disse gårdsbrukene ligger fast på 2017-nivå.
Les mer om grunnlaget hos NIBIO (Norsk Instistutt for bioøkonomi)
