Ja, vi trenger hverandre!

Jan Helge Kaiser, Fylkesberedskapssjef 

Kaiser ga oss et innblikk i dagens trusselbilde. Det er ikke nødvendigvis sammenheng mellom hva folk er bekymret for og hva som er sannsynlige hendelser. – Det vi vet er at neste store hendelse står ikke i planene, sa Kaiser, -utfordringen er å være beredt på det ukjente.

Kaiser var opptatt av bonden som ressurs, men også som risiko og bondens sårbarhet. Bondens aktiviteter kan utløse hendelser, og landbruket selv er sårbart når det rammes av hendelser som uvær, flom og strømbrudd.

Bonden sitter på mye ressurser. Her er lokalkunnskap og erfaring kanskje like viktig som materiell. Kaiser ønsker seg ikke lange lister med oversikt over gjødseltanker, pumper og hjullastere. -Slikt er umulig å holde oppdatert, sa Kaiser. -Da har jeg større tro på å bruke nettverket deres for å få kartlagt utstyr der og da.

Per Olav Pettersen, brannsjef Vestfold Interkommunale Brannvesen

Pettersen fortalte om varsling og rutiner ved utrykning til brann, og det ble en dialog om de spesielle utfordringene ved utrykning til avsidesliggende områder med dårlig tilgang på slukkevann. Brannvesenet er særlig oppmerksomme på dette. Skogbranner ble også diskutert. Brannvesenet har myndighet til å rekvirere materiell og personell dersom det er behov for det. De kan også beordre grunneier til å sørge for vakthold etter branntilløp.

Håvard Sørmoen, Sivilforsvaret 

Vi fikk en innføring i hva Sivilforsvaret er. De handler aldri alene, men er støtte for andre etater, som for eksempel å kjøre vann til brannvesenet. De har blant annet mannskap, telt, lys, varme, ulltepper, pumper, samband og kjøretøy. Sørmoen har god erfaring med samarbeid med bønder. -Deres lokalkunnskap er ofte gull verd, sa Sørmoen. -Og gjødseltanker fyllt med vann har vært avgjørende ved flere branntilløp.

Geir Kaasa, Skagerak Nett AS 

Bønder er avhengig av strøm. Kaasa viste statistikk for bortfall av strøm og hvilke områder som er mest utsatt. Skagerak Nett gjør mye for å unngå strømbrudd. Kaasa innrømmer likevel at forsyningssikkerheten på strøm er bedre i byene enn på bygda. Liv, helse og kritisk infrastruktur er prioritert ved strømbrudd, – ikke dyrehold. Bønder med ansvar for dyr må derfor ha beredskap for strømbortfall.

Linjerydding ble også diskutert. Her har Skagerak en plan for å forebygge at trær faller over linjene. Her kan grunneiere ta kontakt med ryddeansvarlig Gaute Gjerpen, gaute.gjerpen@skagerakenergi.no.

Møtet bidro til kontakt mellom Skagerak Nett og grunneiere som har et noe ulikt syn på hvor godt vedlikeholdt linjene er.

Kaasa la også vekt på at arbeid langs kraftlinjer er risikofylt. Bønder må aldri starte med dette, men vente på personell med nødvendig sikkerhetsopplæring!

Kjersti Søli, Mattilsynet 

Mattilsynet er ofte faginstans for andre myndigheter, for eksempel kommunelegen. Mattilsynet har et selvstendig ansvar for smittsomme plante- og dyresykdommer, og Søli forklarte hvordan de jobber for å hindre smitte. Forsamlingen var spesielt opptatt av spredning av hønsehirse. Mattilsynet fikk også ros for at de aktivt tar kontakt med alle som har registrert seg som importører av grovfor for å informere om smitterisikoen ved import av grovfôr.

Vestfold Bondelag 

Fylkesleder Thorleif Müller ledet møtet og takket for godt samarbeid med beredskapsmyndighetene. -Vestfold Bondelag vil at vi som organisasjon og enkletbønder blir bedre på beredskap, sa Müller, -og vi vil gjerne være til nytte uten å gå i beina på de som har operativt ansvar.