Stor interesse for markedsregulering svin

14.06.18 Norsvin i Vestfold, Telemark og Buskerud er godt fornøyd med at over 80 personer møtte opp på fagdagen de arrangerte sammen med Nortura på Gjennestad denne uka. Regulering av svinemarkedet på kort og lang sikt er et høyaktuelt tema som ble belyst av Karin Røhne, Nortura, Gustav Grøholt, Norsvin og Lars Petter Bartnes, Norges Bondelag. Som resultat av jordbruksmeldinga og årets jordbruksoppgjør kan vi få mulighet
til å regulere produksjonen bedre. -Denne muligheten må vi bruke og det er avgjørende at Norsvin og Bondelaget står samlet, uttalte flere i debatten.

Karin Røhne er regionsjef medlem i Nortura

Krevende markedsituasjon

Karin Røhne snakket om trender, svinekjøttets omdømme og markedssituasjonen. Hun var tydelig på at reglene for dyrevelferd må følges og det må slås hardt ned på alvorlige brudd. Nortura ønsker å gjøre mer, og de lanserer «Griseløftet» i løpet av året. Gilde vil da tilby en «velferdsgris» som har hatt det bedre enn minimumskravet i regelverket.

Nortura er markedsregulator og har nå få verktøy til å regulere. -I praksis er det bare pris og lavere slaktevekter vi kan bruke, sa Røhne. Dette er negativt for økonomien både til bonden og industrien. – Det koster like mye å slakte en liten gris, og det blir færre kilo å dele kostnadene på, forklarte Røhne. Prognosene viser nå et stort overskudd og prisen vil gå ytterligere ned dersom vi ikke raskt får færre
mordyr.

Gustav Grøholt er organisasjonssjef i Norsvin

Hva kan Norsvin gjøre?

-Vi er ikke markedsregulator og vi er ikke avtalepart i jordbruksoppgjøret, sa Grøholt. -Men vi kan gjøre mye for å informere, motivere, skape samhold og oppfordre til lojalitet!

Grøholt holdt et flott innlegg der han sorterte de ulike ordningene:

Markedsregulering er finjustering av forholdet mellom tilbud og etterspørsel. Denne er selvfinansierende gjennom omsetningsavgift og håndteres av Nortura som er markedsregulator. Det kan være regulering av produsert vare eller tiltak for å regulere produksjonen.

Konsesjonsregelverket er til for å sikre at produksjonen er fordelt på relativt små besetninger fordelt over hele landet. Dette er ikke et markedsreguleringstiltak, men et fungerende konsesjonsregelverk er en forutsetning for at markedsreguleringstiltak virker. En stadig vekst i bruk av engangspurker gir en stor økning i produksjonen.

Gustav Grøholt roste Bondelaget for det de har fått til i jordbruksoppgjøret og lovet full støtte til tiltak som er og vil bli foreslått. Stor effektivitetsutvikling og stagnasjon i salg gjør markedssituasjonen vanskelig. Vi trenger å få markedet i balanse på kort sikt, og vi trenger nye, varige verktøy for produksjonsregulering. -Vi ønsker generasjonsskifter og at ungdommen ser muligheter og vil ta over etter oss, sa Grøholt.

Flere prosesser

Leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, satte stor pris på å møte svinebøndene. -Grisen er viktig i norsk landbruk og vi trenger gris i hele landet, sa Bartnes og fortalte at Bondelaget bruker mye tid på markedsituasjonen på gris.

Bartnes la vekt på at det er mange tiltak som må virke sammen for å få til en effektiv produksjonsregulering, og han forklarte ulike løp som er i gang nå:

Utredning som følge av jordbruksmeldinga i 2017

Omsetningsrådet er i gang med et større arbeid for å utvikle og styrke markedsordningene, slik det ble bestemt i Stortinget etter behandlinga av jordbruksmeldinga. Dette vil foregå i hele 2018 og trolig ut i 2019. Her er Norges Bondelag aktivt med i arbeidsgrupper.

Avklart i årets jordbruksoppgjør

Anledning til såkalte svinedugnader. Det slås fast i årets jordbruksoppgjør at «Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, kan, dersom markedsregulator har oppfordret produsentene til å gjennomføre produksjonsregulerende tiltak, oppfordre produsentene til å følge markedsregulators råd.” (Kap 4.1 i Sluttprotokollen)

Utredning som følge av årets jordbruksoppgjør

Landbruksdirektoratet har fått i oppgave å levere en utredning innen 01.09.2018, der aktuelle endringer kan tre i kraft 01.01.2019. Norges Bondelag er med i referansegruppe. I protokollen står det:

«Partene er enige om at det er behov for å iverksette tiltak som kan bidra til å håndtere den utfordrende markedssituasjonen. Det må derfor utredes aktuelle tiltak, herunder innstramminger i husdyrkonsesjonsregelverket, blant annet for å håndtere veksten i engangspurkeproduksjon. Punkter som skal utredes:

· Regulering av smågrisproduksjon basert på antall avlspurker (innsatte avlspurker og slakta/omsatte purker). Det skal gjøres særskilte vurderinger for foredlings- og formeringsbesetninger.

· Etablering av register for livdyromsetning av purker, inkl. spørsmålet om rapporteringsplikt og hjemmelsgrunnlag.

· WTO-legalitet knyttet til mulige utkjøpsordninger av svineprodusenter.

· Utforming av overgangsordninger»

Bartnes la vekt på at teksten er tydelig på at vi snakker om innstramminger, slik at endringer ikke kan brukes til en liberalisering av regelverket. Vi har nå en mulighet til å hindre at flere starter med engangspurker, samtidig som det vil bli overgangsordninger for de som i dag driver med dette. Uansett må purketallet ned slik at noen (eller alle) må redusere produksjonen. Det er en betydelig risiko for intern uenighet i svinenæringa. Både Bartnes, Grøholt
og mange av de fremmøtte oppfordret til samhold og lojalitet videre.

Debatt

Tidligere leder i Norsvin og tidligere nestleder i Norges Bondelag, Kristin Ianssen, ledet debatten. Det var en engasjert forsamling og vi gjengir noen av synspunktene angående produksjonsregulering og engangspurker:

Å få bukt med engangspurker vil ha engangseffekt. I neste runde med overproduksjon er denne muligheten borte. Vi må derfor ha på plass nye og varige ordninger for produksjonsregulering.
Flere nevnte kontraktproduksjon og produksjonskvoter, men ingen ønsket dette på svin. Det var vilje til å leve med svingninger dersom vi har muligheter til å håndtere dem.
Både permanent utkjøp og historiske kvoter/konsesjoner ble avvist. Vi må ikke innføre noe som gir gevinst av å øke produksjonen nå, eller at de som skal slutte utsetter dette for å vente på en eventuell kompensasjon.
Det ble nevnt på å telle smågris istedenfor purker i konsesjonsregelverket. Det var flere innvendinger mot dette, og viktig å følge opp det som er bestemt i jordbruksoppgjøret (fortsatt telle purker, men regne med slakta og omsatte)
Viktig at svinenæringa står samla!
Viktig at Norsvin og Bondelaget står samla!