Grisekafè

Mange hadde funnet veien til Skjeestua.

Christopher Sjuve startet foredraget sitt med å fortelle historier – etter eget utsagn to sanne og en usann; I den første historien handlet om å vite hvilken “business” man er i, og salget av isblokker fra Norge til utlandet i 1898 fikk illustrere dette: da fryseren kom i 1958, fortsatte de å selge isblokker. I 1968 var siste isblokkselger konkurs. De tenkte ikke på at de var i “Holde maten kald – businessen”.

I den andre historien handlet det om endringer igjennom tiden, illustrert ved en tidsreisende ung mann fra 1750. En tilsvarende gjennomgripende endring igjennom historien fra 1750 til 2018 må man antagelig omkring 120 000 år tilbake i tid for: Hvor kanskje det å tenne bål – eller rett og slett å snakke -kunne være imponerende nok. Deretter viste han et bilde av en gris, og viste til at det i 1999 var 26 purker i gjennomsnitt pr svineprodusent, i 2018 er det
86. Han stilte spørsmålet “Hvor skal dette ende? Hva skjer med dyrevelferden?”

Så var vi kommet til historie nr. 3: Her løftet han fram et ektepar fra Amerika som han møtte i høst: De hadde en annen tilnærming til det å dyrke jorda. Å forstyrre jorda så lite som mulig. Sette ut småplanter med større blader, slik at man slipper å sprøyte mot ugras. Droppe pløying og gjødsle mindre. Han mente at matprodusentene må gå “fra å være en del av problemet til å bli en del av
løsningen”. Nytenking trengs – det gjelder å forstå hvilken business man er i.

Kommentaren “nå ble det stille!” var i hvert fall ikke usann. Så han gikk over på et annet – og lettere fordøyelig- tema; Baconets historie.

Etter Christopher kom en gammel skolekamerat av ham på banen: Beate Didriksen – en velkjent svineprodusent og styremedlem i Norsvin (for å nevne noe). Hun orienterte om svinekjøttmarkedet, og den lite lystelige prognosen fra mars: det ligger an til 2600 tonn for mye svinekjøtt.

Der Christopher snakket om å vite hvilken business man er i, snakket Beate om roller. Norturas rolle som markedsregulator og Norsvins rolle som genetikkleverandør. Men Norsvin er også en interesseorganisasjon. Fokuset nå om dagen er blant annet produksjonsregulering – vi trenger å finne fram til nye verktøy fram til 2021. Vi er ikke klare for volummodellen riktig ennå – men den er heller ikke uten virkemidler.

Fra salen kom det flere innspill om forbruket av kjøtt. Dyrevelferdssaker hjelper jo ikke akkurat. Christopher kom her med et innspill om at bærekraft er en veldig sterk trend – om at svineprodusentene burde være en del av løsningen, ikke en del av problemet.

Beate svarte på dette med å forklare at omdømme er løftet i strategiplanen i Norsvin, og at grisen vi produserer i dag er bærekraftig;

Hva ligger egentlig i begrepet bærekraft? Jo: minst mulig ressurser forbrukt, minst mulig spor etter produksjonen, og mest mulig etisk forsvarlig; – på en måte som skaffer mest mulig MAT til verden. Det kan se idyllisk ut med 10 griser ute på et jorde, men det blir ikke mye mat av det. Dagens gris trenger mindre for å produsere mer. Den er altså effektiv og bærekraftig.

Den bruker minst antibiotika i verden. Når det gjelder produktutvikling så er vi på topp i verden på dette også. Hans Harald supplerte med å informere om metangassanlegget i Vestfold. Bussene og renovasjonsbilene går på naturgass produsert på gjødsel og matavfall. Bioresten kommer i retur til gården og brukes til gjødsel ute på jordet. Dette får liten eller ingen oppmerksomhet. (Se for eks. her for mer info; https://www.nrk.no/vestfold/matavfall-og-gjodsel-gjenbrukes-til-transport-1.13850784 sekr.
anm). Ting kan altså tyde på at Vestfolds svinebønder vet hvilken business de er i.

Etter dette var det på høy tid med litt energipåfyll. Gildewiener (sponset av Nortura) ble servert av flittige styremedlemmer.

Deretter fikk Norgesfôr ved Kathrine Lunde og Elin F. Gjestvang slippe til med foredraget sitt. Først orienterte de om omfanget av klauvlidelser og konsekvenser av disse, samt mulige årsaker til dem. I feltforsøk har en ønsket å se på effekt av ulike mineralkilder på klauver. Det har vært kjørt et feltforsøk i en besetning med klauvhelseproblemer (750 purker) 2 måneder før og 9 måneder etter skifte av fôr.

Klauvene målt etter 5 parametere og rangert etter en skala fra 1(normal) – 4. Etter forsøket var det i følge registreringene størst effekt på sprekker/overvekst ballehornet, sprekker i hornveggen og hudskader over klauv. De har dessuten satt i gang feltforsøk i to purkeringer; Effekt av fôr på klauver: De har brukt nye kilder til vitaminer og mineraler, mengden har vært uendret. Vurdering av klauver i navet (ca 1000 dyr) før
oppstart med nytt fôr, etter 6 måneder og etter 12 måneder. Dessuten vurdering av de samme purkene ute hos satellitt.

Resultatene var veldig like i begge navene, men resultatene fra satellittene er ikke ferdigstilt ennå. Når alt er klart vil resultatene bli publisert i bladet “Svin” blant annet.

Det kom en rekke kommentarer og spørsmål fra publikum spesielt angående Selen. Hvordan oppfører det seg i våtfôringsanlegg? – Svar: Skal være veldig gunstig også i våtfôr. Hvor ofte bør man tilføre selen? Svar: Best med jevn tilførsel, helst daglig. Kan produsenten tilsette mer enn i fôrblandingen selv? Svar: Følg anbefalingene – unngå forgiftning. Mens vi tygde på disse svarene, takket Hans
Harald foredragsholdere og forsamling for henholdsvis foredrag og deltagelse og ønsket vel hjem!

Takk til Tone Sæter for tekst og bilder !