Samlet informasjon om LA-MRSA
Hva er MRSA?
Gule stafylokokker er bakterier som er ganske vanlige hos både mennesker og dyr. Enkelte gule stafylokokkbakterier har utviklet motstand (resistens) mot flere typer antibiotika, og disse kalles for MRSA. MRSA er en forkortelse for meticilinresistente Staphylococcus aureus. Det finnes flere ulike varianter av MRSA. Den varianten som etablerer seg lett hos dyr kalles for LA-MRSA, eller dyreassosiert MRSA.
MRSA er et folkehelseproblem
MRSA er opprinnelig en sykehusbakterie, men siden slutten av 1990-åra har den i økende grad blitt påvist hos personer utenfor sykehusmiljøet. Smitten vi finner hos folk og dyr i Norge kommer trolig fra mennesker som tar med seg smitte fra utlandet. Bakterien gir sjelden sykdom hos friske mennesker og dyr, men han kan føre til alvorlige infeksjoner som det er vanskelig å behandle hos personer med allerede svekket helse.
LA-MRSA er gir størst konsekvenser i svinehold
For å hindre at vi får MRSA i norske sykehus, har Norge som eneste landet i verden, satt seg et mål om å holde norske svinebesetninger fri for MRSA. Mattilsynets og Veterinærinstituttets kartleggingsprogram omfatter årlig svinebesetninger, men har tidligere omfattet pelsdyr, storfe og fjørfe. Det er påvist LA-MRSA både i småfe- og storfebesetninger i Norge, men her vil bakterien ikke så lett etablere seg. Myndighetene har egne retningslinjer
for å håndtere LA-MRSA hos drøvtygger uten samme krav til nedslakting og sanering som i svinebesetninger.
Hvilke besetninger testes for LA-MRSA?
Det er Mattilsynet som avgjør om en besetning skal testes. Svinebesetninger testes etter et fast program. For øvrig testes besetninger der Mattilsynet mener det er risiko for smitte eller som ledd i kartlegging.
Hvilke personer bør testes for LA-MRSA?
Mattilsynet anbefaler at man bør teste seg dersom man i løpet av de siste 12 måneder har:
- hatt kontakt med et dyr som denne visste var positiv for antibiotikaresistente bakterier eller senere fått kunnskap om at dyret var positivt under kontakten
- besøkt eller arbeidet i husdyrbesetning i utlandet
- vært innlagt på helseinstitusjon, fått tannbehandling eller gjennomgått omfattende helseundersøkelse, i utlandet
- arbeidet som helsearbeider i utlandet
- oppholdt seg i barnehjem eller flyktningeleir i utlandet
- oppholdt seg mer enn seks uker sammenhengende i utlandet, eller
- testet positivt for antibiotikaresistente bakterier
Mange svineprodusenter krever nå at alle som skal arbeide i svinebesetningen tester seg for LA-MRSA. Dette er forståelig på bakgrunn av at det er en stor belastning, arbeidsmessig og økonomisk, å få LA-MRSA i en svinebesetning.
Det foreligger ingen anbefaling om at alle som skal inn i norske besetninger skal testes. Anbefalt testing gjelder ved risikomomentene ovenfor.
Hvor mye koster en LA-MRSA-test?
Alle fastleger skal tilby testing for LA-MRSA. Denne gjøres av sykepleier eller tekniker på laboratoriet og det er ikke nødvendig å bestille konsultasjon med lege. Ring legekontoret på forhånd for å gjøre avtale om prøvetaking. I Vestfold hører vi at slike tester koster mellom 250 og 350 kroner.
Dersom du testes fordi du skal ha kontakt med svinebesetninger, eller du pålegges testing som en del av Mattilsynets kartlegging, har du krav på en gratis test. Andre som av ulike årsaker ønsker å teste seg, må regne med å betale for testen.
Se informasjon fra Mattilsyn og Folkehelseinstituttet om testing
Hva skjer hvis en person er MRSA-positiv?
Alle som får påvist MRSA får tilbud om behandling, kostnadsfritt. Behandlingen varer en uke, kontrollprøver vil bli tatt etter en, to og tre uker etter avsluttet behandling. Personer som er smittet med MRSA kan ha normal kontakt med andre mennesker, barn kan gå i barnehage og på skole som vanlig.
Dersom en person er MRSA-positiv varsles kommunelegen. Dersom person er tilknyttet husdyrnæringa vil kommunelegen varsle Mattilsynet. Ved en positiv MRSA-prøve kan det ta noe tid før det blir avgjort om det er LA-MRSA eller ikke. I ventetiden må personen forholde seg til råd fra Mattilsynet. Er man i en risikogruppe, må man opptre som om det er LA-MRSA inntil dette eventuelt er avkreftet.
Ved «vanlig» MRSA:
Det er helsevesenet (fastlege) som fastsetter behandlingsprogram for å bli kvitt bakterien. Det er ingenting som tilsier at vedkommende i denne perioden ikke kan ha kontakt med dyr. Vanlig smitteforebygginger nok og hør med Mattilsynet om du er usikker. I noen tilfeller vil det være grunnlag for sykemelding i en periode. Helsevesenet avgjør også hvilke andre personer som bør testes i arbeidet for å spore eller forebygge videre smitte.
Ved LA-MRSA:
Det er fortsatt helsevesenet som har ansvar for behandlingen av personen og avgjør hvilke andre som bør testes. Mattilsynet avgjør hvilke besetninger som skal testes for LA-MRSA. Dette kan være både svine-, storfe- og småfebesetninger. Omfang av testing avhenger av grad av kontakt og tidsfaktoren. Personer som er positive for LA-MRSA brukes ikke som avløsere inntil de er bekreftet negative for bakterien.
Varsling:
Dersom du tester positivt for MRSA er det Mattilsynet som avgjør hvem andre personer/besetninger som skal varsles om dette og evt følges opp med testing. Ta kontakt med Mattilsynet dersom du ikke får god nok informasjon.
Hva skjer med mistanke om LA-MRSA i en besetning?
Mattilsynet vil ved mistanke reise ut å ta prøver av besetningen. I tida det ventes på prøvesvar vil oftest besetningen bli båndlagt i ulik grad, avhengig av dyreart og risiko. Dyreeier skal få skriftlig beskjed om båndlegging og hva det innebærer, men inntil dette brevet er skrevet, vil en muntlig båndlegging være like bindende for dyreeier. Når båndleggingen oppheves skal dyreeier også få beskjed om dette i skriftlig form.
Varsling:
Det er vanlig at Mattilsynet varsler praktiserende veterinær i området, men det kan være ulike veterinærer på vakt. Det er derfor dyreeiers ansvar å informere alle som skal inn i fjøset. I noen tilfeller vil også Mattilsynet varsle slakteri, Landbrukstjenestene eller Bondelaget avhengig av situasjonen. Er du i tvil om hva som er ditt ansvar; spør Mattilsynet.
Hva skjer hvis en besetning får påvist LA-MRSA?
Det er Mattilsynet som har ansvar for å håndtere saken, og avgjør tiltak.
Svin:
Når en svinebesetning på påvist LA-MRSA vil Mattilsynet fatte vedtak om nedslakting og sanering. Det er rådgiveren på slakteriet som setter opp saneringsplan og kan hjelpe deg i kontakt med Mattilsyn, forsikringsselskap og Fylkesmannen.
Mattilsynet vil også sette i gang en omfattende testing av kontaktbesetninger og personer som har hatt kontakt med besetningen.
Storfe/småfe:
Her vil tiltakene være mindre omfattende. Tiltak avgjøres av Mattilsynet i hvert tilfelle og kan omfatte nedslakting av enkeltdyr og ekstra smitteforebygging og restriksjoner for forflytning av dyr. Det er ingenting som sier at man ikke skal kunne få en avløser til en storfebesetning som har LA-MRSA, men vedkommende må følge smitteråd og ikke være i svinebesetning i samme tidsrom.
Se Mattilsynets anbefalinger ved MRSA i storfe- og småfebesetninger
Hva er Bondelagets rolle?
Som det går fram av informasjonen over, er det Mattilsynet og helsevesenet som ansvaret for håndtering av alle varianter av MRSA i Norge. Vestfold Bondelag ønsker likevel at medlemmer som blir involvert tar kontakt med oss dersom de trenger bistand eller noen å snakke med. Vi kan formidle kontakt, hjelpe til å forstå prosessen og skjerme bonden ved henvendelser fra media.
Ta vare på hverandre!
Husk at LA-MRSA ikke smitter lett mellom mennesker. Dersom en bonde eller besetningen hans har testet positivt for LA-MRSA, er det ingen grunn til å ha mindre kontakt enn vanlig. Det er en stor påkjenning å gå igjennom behandling og sanering. Pass på at bonden i en slik situasjon ikke isolerer seg, men fortsetter å delta på de vanlige faglige og sosiale arenaene, som produsentmøter og kurs.
Andre aktuelle linker:
Mattilsynet: Informasjon om MRSA til personer med kontakt med husdyr (oversiktlig og god informasjon)
Mattilsynet – oversikt over informasjonsmateriell
Animalia: Testing av MRSA – Informasjon til røktere
Animalia: Testing av røktere på ulike språk
