Solstrøm fra gårdsbruk i Vestfold?

Last ned Solstrøm fra gårdsbruk i Vestfold – rapport 2017

Bilde av Amund Føyn under dagens presentasjon.

Er det lønnsomt for bonden å produsere solstrøm? 

Det er et stort potensial for solcelleanlegg på gårdsbruk i Vestfold. Det er mange gårdsbruk med stort forbruk og gode solforhold. – Fortsatt er egenprodusert solstrøm dyrere enn kjøpt strøm, men det er sannsynlig at det blir konkurransedyktig om få år siden det er ventet at både spotpris og nettleie øker fram mot år 2030 og prisen på solcelleanlegg faller ytterligere, fortalte Føyn.

De fleste solcelleanlegg er altså i dag ulønnsomme, men de kan bidra til å bedre omdømmet til den enkelte gård og norsk landbruk generelt. Norsk landbruk framstilles som en grønn og bærekraftig sektor, og mer bruk av solstrøm kan dermed bygge opp under dette.

Støtteordninger 

Det finnes støtteordninger, men disse er stort sett rettet mot privatmarkedet, større berdifter eller mot ny teknologi. Små og mellomstore bedrifter som skal installere kjent teknologi faller utenfor støtteordningene, kanskje med unntak av Vestfold Fylkeskommunes støtteordning “Klimatiltak i Vestfold”.

Salg av overskudd 

Etter dagens regler i “Plusskundeordningen” er nettselskapene forpliktet til å kjøpe lokalt produsert overskuddsstrøm. Dette er per i dag til spotpris og lite lønnsomt.

Beredskap 

Det er ikke et alternativ for øyeblikket at et solcelleanlegg kan levere strøm til for eksempel naboer hvis strømnettet faller ned. Et solcelleanlegg må av sikkerhetshensyn koble ut ved bortfall av strømnettet. Skal man ha egen beredskap ved strømbortfall, må dette kombineres med batteriløsning på en slik måte at det trygt kobles fra nettet. Per i dag er dette en kostbar og lite realistisk løsning på norske gårdsbruk.

Hvilke bruk kan finne lønnsomhet i solstrøm? 

Enklete bønder vil velge å investerer i solstrøm for å være i forkant av en utvikling der dette kan bli lønnsom på sikt. Prosjektet har vurdert ulike driftsformer i forhold til lønnsomhet og kommet fram til følgende skjematiske konklusjon:

• korntørker (stort forbruk på høsten) – lite egnet
• svin og fjørfe (stort ventilasjonsbehov på sommer) – middels egnet
• grønnsaker og bær (stort kjølebehov på sommer) – kan være godt egnet

Det presiseres: Selv om gårdsbruk kan deles inn i forskjellige forbrukskategorier, er viktig at hver gårdbruker bevisst på sitt eget forbruk før det installeres et solcelleanlegg.

– Selv om det fortsatt er ulønnsomt for de fleste bønder er det ingen tvil om at det er stort potensial for solcelleanlegg i Vestfold, og spesielt på gårdsbruk med stort energiforbruk om sommeren, konkluderte Føyn.

Amund Føyn fikk flere gode spørsmål og kommentarer knyttet til alt fra politiske vurderinger til praktiske spørsmål. Harald Moskvil er selv bonde som har montert solcelleanlegg på sitt låvetak og hadde noen synspunkter til de økonomiske vurderingene i rapporten.

Fylkesleder Thorleif Müller takket Føyn for at han nå har fått kartlagt lønnsomheten i solceller på Vestfoldgårdene og ikke minst hva vi må jobbe videre med for å øke lønnsomheten. Han lovte at styringsgruppa skal se nøye på rapporten og absolutt vurdere om det er grunnlag for å jobbe videre med solcelleprosjektet selv om dette mulighetsstudiet konkluderte med at det ikke er lønnsomhet i dag.