Treske eller ikke treske…?

Selv stående åker, som denne byggåkeren i Lardal, får nå problemer med groing. Hva gjør du da som bonde? Foto: Marit Grimsrud.

Søke avlingsskadeerstatning? 

Sammenhengende regn, fuktig og relativt varmt vær som vi har nå er ikke bra for innhøstinga! Dessuten har denne sesongen bydd på flere klimabetingede skader som hver for seg eller tilsammen kan gjøre at du kan søke avlingsskadeerstatning. Styrtregn i vår, tørke i sommer og langvarig regn nå i innhøstingsfasen er kanskje de største faktorene.

Fylkesmannens landbruksavdeling har sendt en mail om hva som er viktig nå: 

• Mulig avlingssvikt må meldes til kommunen «uten ugrunnet opphold». Det er ikke for seint å melde avlingssvikt nå selv om noe av avlingssvikten har sammenheng med værforhold tidligere i vekstsesongen.
• Søker skal ifølge vilkårene for å få utbetalt erstatning høste så mye av avlingen som mulig. Kommunen skal godkjenne arealer som ikke kan høstes, før det pusses/jordarbeides. Men det er en balanse mellom høsting og store kjøreskader og jordpakking. Landbruksforvaltning og landbruksrådgiving vil samarbeide om å finne denne balansen.
• Hvis kommunen bekrefter at avlingen ikke lenger har noen verdi, kan kommunen godkjenne at arealet ikke skal høstes. Eventuell mindre restverdi kan anslås og tas med i erstatningsberegningen.
• Søknadsfristen 31. oktober er absolutt. Søknader etter fristen blir avvist. Søknaden behøver ikke å være fullstendig.

Det er en god del flere vilkår i denne ordningen. Det kan derfor være lurt å lese mer om ordningen her:

Les mer om avlingsskadeerstatningsordningen hos Landbruksdirektoratet 

Litt mer om hva ordningen sier om Treske eller ikke treske? 

I forhold til avlingsskadeerstatningen er det som sagt landbrukskontoret som avgjør når du bør la være å treske av hensyn til spor- og pakkeskader hvis du skal søke avlingsskadeerstatning.

Og husk; har du valgt å treske uten å rådføre deg med landbrukskontoret er du ikke berettiget erstatning hvis mølla ikke tar i mot kornet. Dette fremgår av veilederen til forskrift om avlingsskadeersatnign hvor det står følgende. Da er det bedre å ta med en forhåndsprøve til din lokale mølle og få den vurdert før du velger bestemmer deg for å treske/ikke treske og om du skal søke om avlingsskadeerstatning.
Her er ordlyden i veilederen

2.5.1.Uhøstet areal og stedlige kontroller i skadeåret 

 

Eventuelt uhøstet areal i skadeåret skal oppgis for hver enkelt vekst i søknadsskjemaet. Foretak har en tapsbegrensningsplikt, og konsekvensen av ikke å høste areal er normalt at retten til erstatning for det uhøstede arealet bortfaller.

 

Det kan unntaksvis gis erstatning for uhøstet areal. Dersom det er ekstraordinære vanskelige innhøstingsforhold kan foretaket kontakte forvaltningen (kommunen eller fylkesmannen). For at søker skal få aksept for at areal ikke kan høstes, må kommune eller fylkesmann bekrefte at innhøstingsforholdene er uforsvarlige (bløtt og risiko ved å benytte maskiner eller jordstruktur som kan bli ødelagt).

 

Dersom produsenten anser avlingen å være tapt og av den grunn ikke ønsker å høste, må det tilsvarende innhentes bekreftelse av forvaltningen på et tidspunkt da dette er mulig å kontrollere. Dersom det fastslås at uhøstet avling har en verdi, må denne restverdien fastslås og komme til fradrag i erstatningsberegningen. Dersom avlingens restverdi er null og dette er bekreftet av kommunen eller fylkesmannen på et tidspunkt da
skadeårsak og avlingskvalitet og mengde kan kontrolleres, er tapet erstatningsmessig. Dersom slik bekreftelse mangler, skal det ikke gis erstatning for avlingstap på det uhøstede arealet.

 

Forvaltningen kan gjøre avtale med f.eks. Norsk landbruksrådgivning eller annet fagmiljø om at de på forvaltningens vegne utfører stedlig kontroll. En avtale mellom forvaltning og faglige rådgivere må alltid være inngått i forkant av kontrollen. Kommunen har ansvaret for at fagpersonen som skal gjennomføre stedlig kontroll, har kunnskap om reglene for erstatning som gjelder for driftsformen som skal kontrolleres. Kommunen kan inngå avtale
med aktuelt fagmiljø. Kopi av avtalen skal sendes til fylkesmannen før den stedlige kontrollen.

 

I forskiftens § 3 framgår det at det kun er tap av «avling på rot» som kan gi rett til erstatning. Dette innebærer at forskriften ikke gir rett til å erstatte tap som registreres etter at veksten er høstet, og f.eks. er på lager.

Er du i tvil om kornet er salgbart og om tresking bare vil føre til store ødeleggelser på jordstrukturen er derfor oppfordringen klar; kontakt ditt landbrukskontor og få det avklart.

Fra Lardal i går 

I går var landbrukskontoret i Lardal ute på noen befaringer. Enkelte åkre så ikke så ille ut fra veien, men når man tok en runde i åkeren ble det raskt konstatert at det var mye groing, selv i stående åker. Erstatningsordningen er slik at korn som blir avvist på kornmottaket ikke blir erstattet. Uhøstet korn som kommunen ved befaring vurderer som verdiløst, er «erstatningsmessig» slik Landbruksdirektoratet
skriver i sitt rundskriv. Men Marit Grimsrud fra landbrukskontoret i Lardal anbefaler at bøndene tar med noen forhåndsprøver til sin lokale mølle og får en vurdering av forhåndsprøvene før de bestemmer seg for å treske eller ikke.

Så bløtt som det er nå vil det i en god del tilfeller være bedre at bonden søker avlingsskadeersatatning og dropper tresking for å unngå pakkeskader og ødelegging av jordstrukturen.

Her ser vi hvordan groinga er godt i gang i både hvete og bygg. Foto: Marit Grimsrud.

Foto: Marit Grimsrud.

Da er det ikke med nåværende høstingsforhold noen grunn til å ødelegge jordstrukturen for mange år fremover med å presse treskeren ut på jorde. Men (obs, obs!) dette må som sagt avgjøres i hvert tilfelle av ditt lokale landbrukskonotor.

Selv i stående byggåker er groinga godt i gang.  Foto: Marit Grimsrud.