Landbruksdag på øyene

Landbruket på Nøtterøy og Tjøme.  

På Nøtterøy og Tjøme har det vært drevet landbruk i flere tusen år. Sannsynligvis har det sammenheng med godt klima og jordsmonn. Dette gir gode vekstvilkår, sterke planter og færre problemer med insekter og sykdommer. Nøtterøy Kommune er en av de største grønnsaks kommunene i Norge. Nøtterøy står for ca 40 % av grønnsakene som produseres i Vestfold fylke.

På Nøtterøy og Tjøme dyrkes blant annet mye hvete, jordbær, bringebær, løk, purre, rosenkål, selleri, persillerot, salat, blomkål, asparges, juletrær og prydvekster. På Tjøme er det ca 40 melkekuer. På øyene er kjøttfeproduksjon og sauer. Uten produksjonen vil landskapet gro igjen. Førstehåndsverdien fra landbruket på Nøtterøy og Tjøme er ca 168 millioner kr. Tilsvarende tall i 2014 var 132 millioner kr. 

I løpet av ettermiddagen var man innom temaer som; Priser på vanningsvann, overvann/oversvømmelse i bekkeløp, intensivt landbruk i bynære strøk, jordvern, gås og landbrukets rolle i Færder.

Mer om de forskjellige temaene under bildene.

1. Vanningsvann priser. Bønder kjøper betydelig mengder kommunalt vann hvert år. De senere årene har det vært en vesentlig økning av vannavgiften, dette henger særlig sammen med investeringer i infrastruktur. Vanningsvann er en nødvending innsatsfaktor for vår næring, det er minimal lekkasje fra vanningsanleggene til bøndene og næringen er en storbruker av vann. Nøtterøy og Tjøme Landbrukslag ber kommunen om å redusere
prisen på vanningsvann. 

2. Overvann/oversvømmelse i bekkeløp. Klimaet ser ut til å bli varmere og våtere. De senere årene har det vært flere tilfeller av flom / oversvømmelser i bekker/jorder. Landbrukslaget mener kommunen må ta hensyn til dette –  iverksette tiltak for å redusere problemet. Oversvømmelser fører til tap av avling, erosjon og dårlig jordstruktur. Rensing / åpning av bekker er en ide, men det er konflikter knyttet til særlig ørret.
Å lære hvordan andre steder lykkes med disse interessekonfliktene er fornuftig (eksempelvis Sandefjord). 

3. Intensivt landbruk i bynære strøk. Det moderne landbruket er intensivt. Hvordan skal landbruket best mulig hensynta omgivelsene? Næringen skal ta ansvar, vise hensyn og finne gode løsninger. Samtidig må samfunnet utvikle kommunen slik at det er mulig å kombinere matproduksjon og øvrig samfunn. Dette gjelder særlig vurderingen av potensielle nye utbyggingsprosjekter. 

4. Jordvern. Nøtterøy er en landbrukskommune hvor ca 20 prosent av arealet (ca 10 000 dekar) er dyrket mark med svært god kvalitet. Produksjonen er viktig i et nasjonalt perspektiv – og bidrar med betydelig verdiskapning. Nøtterøy Kommune må bevare dyrket mark. Dette er svært viktig i et langsiktig perspektiv. Etablering og utvikling av boliger og infrastruktur bør skje i andre områder enn på dyrket mark.

5. Gås. I Vestfold dyrkes grønnsakene i hovedsak øst for raet (ca 23 % av Norges grønnsaker). De senere årene har bestanden av gås økt i dette området – dette er et stort problem da gåsa beiter i åkeren, og spiser grønnsaker, eng og korn. Det er også utfordringer knyttet til hygiene – og mattrygghet. Bestanden øker. På 1980 tallet var det ingen grågås som hekket i Vestfold.

6. Landbrukets rolle i Færder. I moderne tid har samfunnet utviklet seg raskt. Landbruket er modernisert. Befolkningen, infrastruktur og andre næringer vokser. Hvordan skal dette samspillet utvikle seg på en god måte i fremtiden? Våren 2017 la  Nøtterøy Næringsforum frem deres analyse om næringsarealer for kommunen. I samarbeid med Nøtterøy Næringsforum utvikler Landbrukslaget en skisse til prosjekt for å tydeliggjøre landbrukets
rolle i kommunen. Viktige stikkord; næring, verdiskapning, arbeidsplasser, forvaltning av arealer, kulturlandskap, sekundærvirkninger. God prosess, forankring og et arbeid basert på høyt faglig nivå er avgjørende. Prosjektskissen vil besluttes i samråd med Nøtterøy Næringsforum over sommeren.