Betraktninger fra den grønne øya III

Betraktninger fra den grønne øya III 

av Elin Røed, org sjef Vestfold Bondelag 

Et spesielt karrierevalg 

Vestfold Bondelag kombinerte årets ledermøte med en fagtur til Irland. Her møtte vi enkeltbønder som fortalte hvordan det var å være bonde på denne grønne øya. Mye kjente vi oss igjen i, annet var totalt forskjellig. Det er stor forskjell på å ha en nasjonal landbrukspolitikk i et samfunn preget av høy tillit mellom myndigheter og befolkning, og å ha EU’s landbrukspolitikk i et land vi fikk inntrykk av hadde lite åpenhet
og stor mistillit til myndighetspersoner.

EU gir økonomisk støtte til landbruket sitt. Faktisk på nivå med Norge hvis vi regner i prosent av BNP. Bøndene i Irland må forholde seg til EU-regelverk og EU-byråkrati for å kunne motta tilskudd. Det har versert mange skrekkhistorier om hvor mange skjemaer og kontroller bønder i EU må forholde seg til. Denne gangen fikk vi oppfatningen direkte fra en irsk svineprodusent som med stor innlevelse fortalte om sin hverdag. Han snakket fort og intenst,
og det var til tider vanskelig å få med seg alt han sa. Men med litt hjelp fra hverandre til oversettelse og oppklaring tror jeg vi oppfattet hovedpoenget.

Denne bonden fortalte at han om kvelden etter en lang arbeidsdag, prøvde å lese og forstå regelverket som var laget av byråkrater fra Brussel. Det var tøft og krevende og han ble bare deprimert av det. Enda verre var det å ha revisjon. Hans inntrykk var at det var attraktivt for veterinærer å jobbe som kontrollører i EU. Det var gunstig med tanke på lønn og arbeidstid. -De har fast lønn og ingen bønder som vekker dem midt på
natta og vil du skal komme, sa han. Hans klare mening var også at det var karrierefremmende for en inspektør å avdekke feil og avvik, noe som preget arbeidet deres.

Jeg aner ikke hvor riktig denne ene bondens framstilling av situasjonen er.  Det er ille nok at dette var hans inntrykk, og at mistilliten til systemet var så stor. Igjen er kontrasten til Norge påfallende. Riktignok er mange bønder frustrert over innføringen av KSL (Kvalitetssystemet i Landbruket). Jeg husker godt de første kurskveldene der bonden skulle lære å dokumentere det han hadde gjort i alle år, noe som mange oppfattet som totalt unødvendig.
Dette er mange år siden, og nå har 44 000 bønder innført systemet.

Jeg tror KSL-systemet er unikt i verden. Dette er utarbeidet i et samspill mellom næring og myndigheter. Her samles alle lover, forskrifter og krav fra råvarekjøpere i ett system, noe som er effektivt for bonden. Eksterne revisjoner skal utføres av personer som ikke har egeninteresse av å avdekke feil, men ønsker god dokumentasjon på norsk produksjon.

Hvorfor protesterer da den norske bonden så høyt når det skjer endringer i KSL-kravene de mener er i feil retning? Eller når det er endringer i tilskuddssystemet eller skjerpet kontroll? Jo, vi protesterer fordi vi er vant til å bli hørt. Vi vet vi kan påvirke myndighetene og unngå regler eller praksis som er urimelig.

Nasjonale systemer gjør det mulig med samhandling mellom næring og myndigheter. Dette er med å skape den tilliten vi er så stolte av i Norge. Send våre irske venner en liten tanke neste gang du gruer deg til KSL-revisjon. Våre revisorer stiger ikke rasker på karrierestigen om de avdekker mange avvik hos deg.