Rask bekjemping er viktig

Tidligere denne uken oppfordret NLR Viken bønder til å komme seg ut i åkeren og luke floghavre og hønsehirse – jo før jo heller!

Fredag tok fylkesmannens landbruksavdeling, Vestfold Bondelag og NLR Viken en tur ut for å se på problemet og diskutere situasjonen. De har alle en rolle i å få bøndene til å ta disse problemartene på alvor.

F.v Hans Edvard Holtung fra Vestfold Bondelag, Jon Randby fra Fylkesmannens landbruksavdeling, John Ingar Øverland og Ole Jakob Ulberg fra NLR Viken fant floghavre på en liten rundtur.

Floghavre er et ugras som er vurdert som så skadelig for norsk korndyrking at det er underlagt egen forskrift. Høsten 2015 kom det en ny forskrift om floghavre og og i år er første vekståret denne gjelder. Det er sånn sett en lovpålagt oppgave å bekjempe floghavre.

Floghavre gjør skade ved å konkurrere med kulturplantene om næring, lys og vann.

Mye floghavre i åkeren fører derfor til redusert avling, mer bruk av plantevernmidler og økte kostnader. Dessuten vil floghavre i åkeren føre til begrensninger i hva man kan produsere. For mange vestfoldbønder vil det for eksmpel kunne bety at en ikke får lov til å produsere såkorn, erter til konserves og storføa engfrø. -Det er derfor viktig for både enkeltbønder og for næringsutviklinga i landbruket at vi klarer å
bekjempe floghavren så fort den dukker opp i åkeren. Dessuten er det dårlig gjort ovenfor naboer og kollegaer hvis ikke alle bidrar til å hindre spredning ved å følge med i egen åker og luke så fort man eventuelt finner floghavre, sier Hans Edvar Holtung. Han er styremedlem i Vestfold Bondelag og leder i referansegruppe korn.

Floghavren kjennetegnes ved at den som regel rager over annet korn, er veldig “glissen”. Sammenlignet med vanlig havre er risla større, og med hengende sidegreiner.  Floghavren på bildet over fant vi like i veikanten og det kunne virke som at den også stod rett ved et eiendomsdele. – For å unngå spredning tl naboeiendommen
sier forskriften at bonden har et ekstra ansvar for å holde et belte på 20 meter mot vei, vannvei eller nabogrense fri for floghavre, påpeker Jon Randby, fra fylkesmannen i Vestfold.

Meld fra til landbrukskontoret i kommunen hvis du oppdager floghavre i åkeren din.  

I og med at det er ulike restriksjoner på de eiendommene som har floghavre, har Mattilsynet et eget Floghavreregister hvor alle eiendommer med floghavre er listet opp. Andre året etter at eiendommen din er fri for floghavre foretar Mattilsynet en kontroll slik at eiendommen igjen fjernes fra Floghavreregisteret og restriksjonene kan oppheves. 

Floghavren har landbruket jobbet bevisst med over mange år. Et annet nytt problemugrass som fort kan bli et vel så stort problem er hønsehirsen. Her er det ekstra viktig at landbruket reagerer nå, før situasjonen kommer ut av kontroll. På bildet over ser Øverland, Randby og Holtung på et felt i en åker hvor hønsehirsen har tatt helt overhånd. Øverland anslo at hønsehirsen på dette området ville føre til at
bonden bare ville få halvparten av potensiell kornavling.

En enkel hønsehirse har dukket opp i en byggåker. Da gjelder det å luke den ut før den får frødd seg!

– Ofte og regelmessige turer for å se etter og eventuelt luke ut de første plantene av både floghavre og hønsehirse vil kunne spare en bonde for mye jobb og kostnader ved eventuell senere sprøyting, sier Øverland. Eksempelvis har hønsehirsen 1000-2000 frø per plante, noe som forteller hvor mye fort ei plante kan bli til et kjempeproblem i en hel åker. Ved å legge inn slike regelmessige turer sikrer bonden at han har god kontroll på veksten
og også andre problemer som vil kunne dukke opp i løpet av en vekstsesong.

Her kan du lese NLR Vikens råd for å bekjempe hønsehirsen

Oppfordringen fra både landbruksmyndighetene, bondelaget og landbruksrådgivingen i Vestfold er derfor krystallklar; Alle må bidra for å hindre videre spredning av floghavre og hønsehirse. Ta jevnlige kontrollrunder og luk ut disse artene så fort du oppdager de. Det vil spare både deg, naboen og vestfoldlandbruket for mye jobb og sprøytekostnader, det vil spare miljøet for unødvendig sprøyting og vil føre til at både
den enkelte bonde og vestfoldlandbruket kan produsere det som trengs av både frø, såkorn, erter og annet som floghavren ellers vil kunne begrense.