Budsjettnemndas tall viser både positive, men også skumle tendenser

-Det er all grunn til å ta av seg hatten for flinke kornbønder og sympatiske værguder, som har ført til at selvforsyningsgraden nå har økt igjen. Men skal dette fortsette trenger vi en politikk som gir bedre kornøkonomi og et sterkere vern av matjorda vår, sier fylkesleder Thorleif Müller i en kommentar til at Budsjettnemndas tall som ble lagt fram i dag viser at vi nå produserer mer av den maten vi spiser. Dette henger nemlig nøye
sammen med hvor mye korn vi klarer å produsere.

Godt vær gir høyere selvforsyning av norsk mat kommenterer Thorleif Müller, fylkesleder i Vestfold Bondelag i en pressemelding som ble sendt ut i dag.

Budsjettnemndas tall viser også at inntektsveksten har vært kr 6.000,- bedre enn forventet de siste to årene. – Det er positivt at inntektsutviklingen i jordbruket har vært bedre enn prognosene tilsa. Det er verdt å merke seg at dette ikke er et resultat av regjeringens landbrukspolitikk, men det kommer uansett godt med siden inntektsnivået i landbruket dessverre fortsatt er langt lavere sammenliknet med andre grupper, sier Müller. Det viser seg at inntektsveksten
primært skyldes lavere rentekostnader og fall i drivstoffprisene samt at markedet for svinekjøtt var bedre i fjor igjen.

I Budsjettnemndas tall kan man nå se effekten av Listhaugs strukturendringer i jordbruksoppgjøret 2014, som endte i brudd. Fra 2014 til 2016 får de store melkegårdene over dobbel så sterk inntekstvekst som et gjennomsnittlig stort melkebruk.

– De ferske tallene viser tydelig Listhaug-effekten for norsk landbruk, hvor de store gårdsbrukene ble prioritert på bekostning av de mindre og mellomstore, sier Müller, som også viser til at tilsvarende strukturelle grep er gjort innen f.eks grønnsaksproduksjon. Mens noen store har fått mer tilskudd, har de mange små brukene fått mindre over samme periode.

Han håper at den nye landbruks- og matministeren Jon Georg Dale i større grad vil ta vare på mangfoldet i norsk matproduksjon, og ikke bare en ensidig prioritering av de største gårdbrukerne.

– Vår bestilling er å produsere mer mat i Norge. For å klare det må vi ta i bruk alle de ressursene vi har til å produsere mat i Norge. Da må vi ha et landbruk tilpasset det norske landskapet. I de fleste landsdelene gir ikke naturen grunnlag for stordrift. Ikke en gang i hele Vestfold! Vi må derfor ta vare på mangfoldet i norsk landbruk, med plass til både store, mellomstore og mindre bruk.

Budsjettnemdas tall viser at det største hoppet mellom store, mellomstore og små melkebruk skjedde etter 2014 da jordbruksforhandlingene endte i brudd mellom partene. Det var også da takene på arealtilskudd ble fjernet i grønnsaksproduksjonen. Jordbruksavtalen i 2015 stagnerte gapet mellom de store brukene og resten, men reverserte ikke utviklingen.

Les pressemeldingen

Nå ser vi Listhaug-effekten i norsk landbrukspolitikk