Org sjefen på Harrytur

Av Elin Røed, organisasjonssjef Vestfold Bondelag.

Politikk virker 

Dette ble ekstra tydelig for meg forrige helg. Jeg skulle treffe tidligere studievenninner på Løkholmen ved Strømstad. Turen gjennom Østfold foregikk i strålende sommervær. Innhøstinga var på sitt travleste, jeg kunne lukte halm og kornstøv helt inn i bilen på E-6. På flotte åkrer gikk det treskere, traktorer med digre hengere, halmpresser og pakkere. Østfoldbøndene sto på for å sikre god kvalitet på
årets korn til brød og fôr.

Kornåkeren til Bjørn Gimming, Halden

Kontrasten var stor da jeg kjørte over grensa. Fra riksgrensa, forbi Nordbysenteret og et par mil sørover kunne jeg ikke se en eneste kornåker. Noen få steder så jeg eng som var slått og pressa. Men det aller meste var bare slått, og grasset (og ugrasset) lå på jordene og råtna. Noen steder så jeg at det var slått tidligere, og nå stakk nye, grønne strå opp gjennom det gamle grasset. Vi gikk tur om kvelden og så
ut over et jorde som var større enn det største vi har hjemme i Holmestrand. Her var det slått et par runder, men ellers stod ugrasset meterhøyt.

Hvorfor? 

Hvorfor er det slik sløsing med arealer på svenskesida? Det er vel ikke dårligere jord der enn i Halden litt lengre nord? Det er fordi det er en annen politikk. I åpen konkurranse med landbruket i EU sliter svenskene med lønnsomheten. Som oss får også svenskene arealtilskudd. I Bohuslän mottar bøndene (eller bør de kalles jordeierne) mellom 150 og 200 kr pr da avhengig av tidligere produksjon. Men det er ikke krav til at de skal høste
noe. Arealet må bare holdes åpent og det holder å slå en gang. Uten pløying, drenering, ugrassbekjemping, gjødsling eller kalking blir det ikke mye jobb på bonden, men heller ikke noe mat. Får bonden et slikt passivt tilskudd, blir det heller ikke interessant å leie ut eller selge jorda til en som ønsker å drive dersom ikke leieprisen overstiger tilskuddet. Dette svekker også mulighetene den aktive bonden har til å få
leid arealer.

Behold driveplikta 

Turen min over svenskegrensa ble en skikkelig påminnelse om at politikk virker, og at vi må kjempe for å beholde driveplikta og krav til produksjon. Regjeringa har varsla at de vil evaluere arealtilskuddet, og da kommer nok dette spørsmålet opp. Klart vi vil hindre at landet vårt gror igjen, men dette kan vi klare ved å utnytte ressursene til mat- og fôrproduksjon.

Harrytur 

Jeg vil oppfordre alle som er glad i norsk mat og landbruk om å kjøre seg en tur over grensa og se med egne øyne. Jeg har sett det før, men det er ekstra tydelig nå når det er modne hveiteåkre på den ene sida og ugrass på den andre. Dere trenger ikke storhandle flesk og kylling, men det var ikke hovedpoenget mitt i dag. Selv innrømmer jeg at jeg kjøpte med meg lakrispiper og punsjknapper.